Selv som ren fest så tror jeg det kan være en positiv opplevelse for mange. Jeg tror ikke man skal undervurdere den mentale effekten det kan ha å være på en fest/et arrangement hvor "sånne som deg" faktisk er majoriteten. For "sånne som meg" (streit og cis) så er det jo normalen, men kanskje spesielt for de yngre som f.eks. har tatt seg sitt livs første Oslotur vekk fra skapet på bygda, så kan det være en rimelig sterk opplevelse som hjelper en å bli mer komfortabel med den man er. På det meste som foregår under Pride, inkludert paraden, er helt vanlige kjedelige folk (misforstå meg rett) det store flertallet. Og hvis man ikke er det, så finner man garantert noen andre som er nesten akkurat som en selv. Det hjelper så mye på psyken å vite at man ikke er alene

Liten anekdote: Da jeg gikk sisteåret på vgs. hadde min bestevenn (bittelitt livredd) avslørt til meg at han var homo, et par måneder før han endelig fikk lappen. Vår aller første biltur gikk rett til Oslo, bare for å drikke kakao og kikke på folk, på det eneste homsestedet vi visste om. Så kjørte vi hjem igjen. Jeg tror det var viktig for ham bare å se folk som seg selv, og vite at det ikke bare var han og "Skrulle-Jørn" fra hjembygda vår, eller Roy fra "De syv søstre" som var homofile.