Trist å høre om problemene dine, men jeg har samtidig hørt om mange som har kommet seg helt fint av også en del tyngre disposisjoner og tilstander.

Tror ingen her dømmer deg for noe, hvis det var så enkelt som at man kunne si "Ja, nå skjønner jeg alt, jeg er tørrlagt i morgen, takk for gode råd", ville vi neppe hatt samfunnsproblemer!

Jeg tror det beste du kan gjøre, hvor uspennende det enn høres ut, er å la helsetilbudet og din egen fornuft (som du åpenbart har mye av) får styre løpet. Det er klart det blir en fight for deg, men tenk så mye mestring og glede du vil oppleve når du har fått bedre kontroll!

At du har psykoserisiko betyr jo også at rus og særlig alko vil være bensin på et allerede farlig bål. Hvis alternativet til å få hjelp er at du ender dine dager som drapsmann på ei sliten celle, plaget av samvittighet og anger til du dør, burde det være lett å se hva du behøver å gjøre.

Verden og virkeligheten ER større enn det du opplever i rusen! Du er i den fordi du tror det er det eneste trygge stedet, men når du er 100% åpen om deg selv mot apparatet som kan hjelpe deg, vil de vise deg andre og bedre "steder".