Vet ikke hvor jeg kunne poste dette men har lagd ny bruker her for dette er eneste forumet med litt samme type folk som oss og som kanskje kan sette seg inn i situasjonen.
Vi har vært sammen i 5 år men forholdet har vært mye preget av rus og vold fra hans side, han kom i fengsel i 2 år for noe annet og jeg ventet på han, besøkte hver uke, sendte penger og klær, sparte penger hver måned så vi skulle gjøre noe hyggelig når han kom ut osv i stedet for å bruke penger på å være med venninder mens han satt inne. Vi er voksne og i gifteklar alder nå, jeg trodde han var the one og han var gjennom en endring i fengselet til det bedre, ble kristen, veldig rolig og fornuftig, og ting gikk veldig bra de første ukene han fikk perm. Så gikk det til helvete igjen når en han hang med før tok kontakt, og etter flere brudd bare de siste par månedene toppa det seg når han var utro med prostituerte før jul.. (Ikke spør om jeg har bevis nok, for det har jeg, ikke på selve samleiet men på eskorte annonsen, telefonkontakten, bookingen og bookingen av hotell, og det er heller ikke første gang dette har skjedd men trodde det tilhørte fortiden. Før har han bortforklart seg med at det bare var telefonsex men uansett har jeg satt klare grenser på at det ikke er greit samme hva og vi har i flere år slitt med tillitt så at han valgte å ødelegge den nå når han har lovt å bygge den opp visste han ville bety slutten på forholdet)

Jeg slo opp uten noen forklaring, ringte bare å sa at han aldri skulle ringe meg igjen og at sjansene var oppbrukt, og at han visste hva han hadde gjort så det var ikke vits i å spille dum og siden har vi ikke snakka sammen.
Et par dager senere havna han i fengsel igjen fordi han ble tatt for å sloss på byen visstnok nå i permen sin og han sitter nå i følge familien hans lukka 23 timer i døgnet på cella med 1 time lufting. I dag på nyttårsaften kjenner jeg ekstra på det for vi hadde planlagt denne dagen sammen i flere måneder, før han var en utro bedriten kødd. Jeg har stått ved hans side i rettsaker og holdt kjeft hele veien, besøkt han hver uke, vært trofast, hatt livet på vent for han og fortjener ikke en utro og utakknemlig mann i retur. Samtidig veit jeg at han elsker meg mer enn noe annet men jeg kan ikke bli utsatt for samme dritten som før når det viser seg han ikke har forandra seg.

Jeg har fått melding fra en kompis av han som spør om jeg ikke vær så snill vil søke om besøk i nye fengselet for eksen vil prate ut, og familien hans sier at det eneste han spurte om når han fikk sin første og foreløpig eneste telefon ut var meg og om ikke de kunne be meg ta telefonen. Mora sa at broren hadde fått beskjed om å gi meg en beskjed, men mora hadde sagt til broren at han ikke fikk lov for jeg ville ikke ha noe med han eksen min å gjøre, er jo nysgjerrig på hva beskjeden er men kjenner at det er et helt riktig valg for meg å kutte kontakten, ellers havner jeg bare inn i det samme manipulerende forholdet igjen. Han har blitt suicidal hver gang jeg har slått opp men sannsynligvis mest fordi det alltid har vært i forbindelse med kola han har vært en kødd og jeg har dumpa han så han griner av nedturen... Det er ikke noe håp for oss mer for all tillitt er borte og jeg har slitt med å klare å holde brudd som brudd før fordi vi har opprettholdt kontakt. Er det slemt av meg å la han klare seg i fengselet selv nå å aldri snakke med han igjen? Han gjorde jo ting som visste at jeg kom til å gå men trodde kanskje han skulle få snakka meg tilbake denne gangen også som før, men det er nok nå for meg og jeg klarer ikke komme meg videre om jeg skal fortsette å ha kontakt med han ut av sympati...


Får vondt av han som ringer og jeg ikke svarer, men han vet jo hva han har gjort. Føler meg slem som ikke vil snakke med han når han sitter 23 timer på cella og mistet alt, men han har vært slemmere mot meg ganske mange ganger. Hvis han skriver brev tenker jeg det er lurest å ikke åpne eller svare for min egen del men får vondt av han. Er redd for at han skal hate meg for å forlate han på den måten men han forlot jo egentlig meg når han valgte å både ruse seg og ringe prostituerte, to ting vi snakka om hele tiden han satt inne om at ville være uakseptabelt, og slutten på forholdet. Noen som har noen konstruktive innspill og kan se situasjonen fra hans eller min side?

Meg igjen: Hvis jeg gir han sjansen til å snakke med meg vet jeg at han kommer til å prøve å bortforklare det og legge skyld på kompisen for utroskapet og eskortebookingen. Noe jeg selvfølgelig ØNSKER skulle være sant, men skjønner at ikke er det. Uansett hvordan han vrir og vender på det så er det ikke akseptabelt og jeg har hørt alle bortforklaringene før. Lett å tro på når man elsker noen, men man er ikke blind og dum når det skjer for syvende gang heller.