Huff, det at du skammer deg over dette får meg til å føle meg skikkelig ille.
Jeg skammer meg ikke - eller vel, jeg har valgt å bare drite langt i det, og tenke på at de fleste er mennesker som aldri vil kjenne meg igjen.

Hendelser innebærer:

-Fyre meg en sigg inne på et utested. Vakta kommer bort til meg "Tente du nettopp en sigg?" Jeg svarer "Nei?". Han skriker "Ljuger du meg rett opp i trynet?" ... "Det går bra" svarer jeg, mens jeg sniker han en tusenlapp. ...dette er forøvrig mitt stamsted.

-Tatt av meg alle klærne når jeg overnatta hos kompis. Presterte å pisse på gulvteppet hans mens både han og dama hans så på.

-Stått opp mitt på natta hos min ekskjæreste, urinerte i hjørnet av rommet - på hennes flyttelass. Vi er fortsatt gode venner.

-Brenne ned hele huset jeg bodde i. Husker ikke at det var min skyld, men politiet fikk meg til å føle det sånn. Venner med de fleste som bodde der fremdeles.

-Slo til en fyr. Vi er vennskaplige når vi ser hverandre nå.

-Fant igjen buksa mi i trappa i en boligblokk hvor jeg bodde. Hva som har skjedd vet jeg ikke.


..om du skal gi litt mer faen i hva andre tenker, eller om jeg skal gi litt mer faen.. tja. Heller mot det siste der ja, men du har veldig veldig lite å bekymre deg for. Alle driter seg ut i blant.