Jeg tror ikke jeg ville fokusert så mye på rusen, men heller på resten av livet dems.
Flere jeg kjenner som har tatt mye rus, men de fleste av dem var oppegående og holdt kontakt med familie og venner, var i fast jobb/studier osv. De det rakner lettest for er de som kun har rusen, rusvenner og lite sunne ambisjoner for livet sitt.

Hadde selv en lang periode med altfor mye drugs og det som jeg føler hindret det i å skli ut helt var at jeg hang mye med streite venner som tolererte (men så litt ned på) det jeg drev med. Samt at jeg hadde mer ambisjoner med livet enn å være narkis.

Så prøv å fortsett å henge med de folka, men dra de ut og gjør noe, ikke bare la det bli deg og en gjeng heroinrøykere som henger sammen i en skitten leilighet.

Å blande inn skole og barnevern tror jeg ikke er noe lurt. Det blir bare masse stress for alle og jeg har ikke noe tro på at man kan snakke folk vekk fra nysgjerrighet. Når det er sagt så var politirassia en god oppvekker for meg. Selv om det ikke egentlig endret noe som helst der og da så satte det igang litt tanker om livet mitt. Men mange blir nok bare politihatere av sånnt. Det hjalp sikkert at det i mitt tilfelle var ganske på tide, og vel fortjent. Samt at det bare ble bot og ikke noen evigvarende runder med pissing eller fratagelse av lappen (tror det har blitt mer og mer vanlig nå)