Første jeg lurer på: Hvilken døgndose med Buprenorfin står du på? Hvilken dosering er det på Norspan-plasteret(?) ditt?

Sover du nok? Det er SUPERVIKTIG. 8 timer hver natt.
Kosthold også.
Trening om det lar seg gjøre!
Dette kan være faktorene som rett og slett make it or break it.
Trening, mat og søvn har alt å si for hvordan man har det.

Får du gått turer? Får du nok sol eller D-vitamin?
Har du målt hormonnivåer?

---

Se så mange innlegg jeg har Skulle bare mangle at jeg prøver å hjelpe et medmenneske som deg i nød.
Jeg har hatt så mange venner som har vært langt nede, og vært jævlig langt nede selv. Jeg relaterer, ingen fortjener å føle det slik man gjør når man er der det later til at du er psykisk.
Uansett hvor begrenset hjelpen min er i form av ord skrevet av meg, som for deg er en totalt fremmed på freak.

Når man har det bedritent hjelper det ofte å snakke med andre. Vi er flokkdyr, og vi har alle behov for sympati, hjelp og selskap i blant. Og å lufte våre sorger.
Spesielt når man står i en personlig krisesituasjon, noe jeg oppfatter at du gjør. Husk at dette på ingen måte er permanent

Jeg kan også se for meg at fastlegen som ringer annenhver dag hjelper marginalt. Du må finne noen med spesifikk erfaring som har snakket med mennesker i lignende situasjoner før. Samtalene bør gjerne vare en stund også. En time av gangen hadde/har jeg med ruskonsulent.
På avrusning kom det en dame fra DPS som introduserte seg og fortalte meg at hun er ruskonsulent og har samtaler med "sånne som meg".
Nå, flere år etter at jeg møtte henne har jeg tilbrakt utallige timer i samtale med henne, og det har vært ubeskrivelig hjelpsomt å med hennes støtte lære meg å sette ord på følelsene mine, tingene jeg gikk gjennom og hvorfor ting ble som de ble.

Jeg har sett så mye stygt. Men på den lyse siden hjelper det meg å sette pris på de gode tingene.

Anbefaler virkelig å finne noen som har erfaring med kreft- og smertepasienter og starte opp samtalebehandling. Å sette ord på hva en føler er vesentlig. Essensielt.

Før jeg møtte henne var jeg en ung mann som aldri fortalte noen hva jeg tenkte på, hva som plaget meg og hvordan jeg hadde det. Typisk.
Å lære å snakke om disse tingene har vært så utrolig bra for meg. Og familien min har blitt så mye bedre kjent med sønnen deres. Takket være samtaleterapi/ruskonsulent.
Når man sier ting blir de ekte og når man kaster ball med en som skjønner situasjonen man er i blir man mye bedre kjent med seg selv. Vedkommende kan komme med perspektiver du selv aldri har tenkt på.

Dette ordner seg. Medisinering trenger du, og å finne riktig medisinering kan være en lang og kronglete vei. Bare stå i det mens du finner det ut. Og vær dønn ærlig med dem som skal hjelpe deg å finne ut hva som virker for deg.

Som jeg sa: Traumebehandling. Samtaler. Sørg for å være ærlig med menneskene som står deg nær. Hjelp dem å forstå hva du går gjennom og hva du trenger fra dem for at du skal ha det best og lettest mulig gjennom prosessen du allerede går og fortsatt skal gjennom.

Jeg har omfattende erfaring med medisinering OG selvmedisinering.

Buprenorfin (1-4mg) hjalp meg veldig både når det kom til de negative tankene og følelsene jeg hadde. Skammen og skylden. Dette brukte jeg illegalt. I tillegg røyket jeg i blant og tok Benzodiazepiner sporadisk. Også illegalt. Selvmedisinering. Jeg ser tilbake på det, og er ikke i tvil om at det hjalp meg i en desperat situasjon psykisk.

Ulovlig, lovlig. Dette var for meg uvesentlig. Det som betydde noe for meg var om det HJALP MEG gjennom en vond, kjip tid.

Sier ikke med dette at du skal eksperimentere ulovlig, poenget er at medisiner kan hjelpe deg midlertidig. Bare du sammen med legen din finner hva som er riktig for deg.

Jeg har også stått på Valium lovlig, og det var uten tvil riktig for meg der og da. Men sånt kan ikke vare evig, og jeg måtte av medisinene.

Dropp onlinegreiene. Du sier at du ikke tror det er noen god match. Bare stopp og finn noe annet. Du skylder vedkommende ingenting, så bare si at du ikke vil fortsette og stopp. Anbefaler DPS.
Det finnes sikkert andre steder du kan finne hjelp også

Dette kommer til å gå over. Ikke øyeblikkelig. Kanskje ikke på en god stund. Men når du er gjennom det vil du være en bedre utgave av deg selv, sterkere og med mer erfaring. Mer lærdom.

Et cheesy quote av en eller annen jeg ikke husker hvem er:
"When you're going through hell, keep going"

Dette er 100% relevant for deg nå. Jeg heier på deg og tror på deg!

---

PS: Jeg kan tenke meg at det er kontroversielt å foreslå medisinregimer, spesielt med tanke på at jeg ikke er verken lege eller sykepleier. Men jeg har faktisk så mye erfaring med diverse substanser at jeg veldig godt vet hva forskjellige medisiner gjør med og for meg.

Hva mener du med at du ikke tåler Valium og Morfinpreparater?

Hvis du ikke TÅLER slikt er dette et dumt forslag, men:

- 4mg Buprenorfin tatt sublingualt (tablett som løser seg opp under tungen og langsomt gir effekt gjennom slimhinne under tungen) to ganger om dagen.
2mg morgen, 2mg 12 timer senere. Prøv dette i stedet for plaster? Alt av endring som potensielt kan hjelpe er verdt å prøve?

Du finner fort ut om du foretrekker plaster eller sublingualtablett.

Får du Fentanyl samtidig som du får Buprenorfin?

Så til det kontroversielle:

- 0,5mg Klonazepam for å ta det verste av tanker og angst. 1 gang i døgnet.
Eventuelt totalt 1 mg i døgnet. 0,5mg morgen og 0,5mg kveld.

Dette er et Benzo som er veldig spesielt i forhold til andre medisiner i samme familie. I min erfaring. Jeg har vært grisehekta og brukt 20+ milligram om dagen. Det er idiotisk. Men i lave doser kan det ha stor verdi medisinsk.

Hva med Alprazolam? Det fungerer ofte mye bedre enn Klonazepam dersom man sliter med panikkangst. Du nevner panikk.

Tramadol? Et Opioid med relativt stor effekt på Serotonin, og dermed humør/lykkefølelse. Smertestillende i tillegg.
Spør du meg er Buprenorfin og Tramadol de Opiatene/Opioidene med størst effekt på humør og depresjon. Bare ikke bruk Buprenorfin sammen med andre Opiater/Opioider. Det er som regel ikke ideelt.

CBD? Har du prøvd? Det kan hjelpe. Mange har fått stor effekt av dette.
Jeg har to familiemedlemmer som har brukt dette. En mot rastløshet (ADHD) og en som er eldre og bruker det for hovedsaklig søvn, men også redusert angst og smerter i ledd.

Cannabis (THC) enten røyket eller oralt muligens? For noen er dette en bra "medisin", men for andre er det absolutt ikke det. Kan anbefale å i så fall vente til du har funnet et angstdempende som passer for deg.

Dette er noe du selv, sammen med lege og spesialist må finne ut av.

Igjen: Jeg er ikke helsepersonell. Jeg bare slenger ut forslag basert på mine egne erfaringer. Og ja, jeg vet at det ikke er optimalt. Kom gjerne med bedre forslag.

Sånn, nå har jeg skrevet nok. Vær så god, her er Bacheloroppgaven min