Først: Tusen takk til alle som har svart, som bryr seg og som kommer med gode ord og råd.
Så: det er så vanskelig å quote at jeg tror jeg dropper det.

Jeg er så takknemlig for at dere tar tid ut av dagene deres for å svare meg. Det gjør virkelig godt, særlig siden jeg står midt i en bedriften tid.
Fastlegen min ringer meg nå ca annenhver dag for å høre hvordan ståa er. Det er hyggelig, men ikke sånn superhjelpsomt. Hun er en fabelaktig dame, så jeg setter pris på det uansett.
Psykologen på MPT-teamet (Mobilt Palliativt Team) jeg fikk time hos fikk ikke telefonen sin til å virke, så det utgikk. Ingen info om evt ny time.
Jeg har fått vite at jeg kan ta kontakt med DPS døgnet rundt, det er fint å vite. Jeg har prøvd flere andre hjelpelinjer, og må si jeg synes det meste av det er nokså ubrukelig.

Jeg har brukt fentanyl eller beprunorfin plaster siden jeg begynte kreftbehandlingen. Jeg har også fått buprenorfin piller og fentanyl nesespray som jeg bruker nå for å prøve å kupere de verste smertene. Det virker ikke godt nok, og fastlegen, DPS og MPT prøver nå å finne en måte de kan legge meg inn på som fungerer for meg så de kan finne ut hva som funker mens jeg er under oppsyn. Jeg har opplevd så mye traumatisk på sykehus/ved behandling at kroppen bare ikke vil. Panikkangst er ikke farlig, men jøje så vanskelig det er å huske på det når det først setter igang.

Hadde en litt rar samtale med denne onlinepsykologen idag, og selv om han gikk langt utover det jeg hadde forventet, tror jeg kanskje ikke vi er så god match. Skal prøve et par ganger til så klart. Han ga noen gode tips som kanskje kan hjelpe meg å lære og kontrollere panikkanfallene til en viss grad, men det er jo ikke gjort på en ettermiddag.
Uansett har mitt sorte hull blitt litt mindre og kanskje litt mere lysesort enn mørkest, mye takket være dere.
<3