Det er vanskelig å leve edru synes jeg. Det å la vær å drikke går faktisk helt fint etterhvert selv om trangen slår ned i meg enkelte dager og i gitte situasjoner. Det verste er å leve uten.

Jeg er blitt utrolig oppmerksom på hvor mye jeg omgår alkohol, og hvor mange situasjoner jeg faktisk drakk. Særlig nå i påsken med mange fridager og anledninger... husker i fjor hvor jeg gikk rundt og smugdrakk sprit i tillegg til det alle andre drakk (øl/vin til mat, ute ved bålpanna på kvelden osv). Gjemte unna noe ekstra jeg supte av underveis for å få samme feeling som de andre fikk av bare ølboksen. Nå har jeg utrolig nok klart å si nei og sno meg unna hele påsken, påskuddet mitt har blitt at jeg slanker meg og ikke vil drikke kalorier. Har drukket sukkerfri brus og trukket meg tilbake fra anledningene med alkohol så godt det går.

Aner ikke hvordan alt skal gå i fortsettelsen, det er som en skrev litt lenger opp her i tråden at det verste er kanskje ikke å slutte, men å klare å leve normalt uten. Det må vel læres på en måte antar jeg...
Men det går bra, og holder jeg meg gjennom ferien har jeg også kommet langt med april måned. Tiden går!

Ikke fått brev eller telefon fra fastlege etter blodprøver så jeg antar at jeg ikke er halvdød på verdiene heller (dog aner jeg ikke hva han sjekket på prøvene..)