Vet ikke med deg, men jeg lå i magen til moren min og suttet på tommelen. Hva som skjedde før man utvikler nerveceller i hjernen er vel kanskje heller et vesentlig spørsmål. Og da var det ingenting, som kanskje er logisk å tenke da samtlige nerveceller i hjernen er død.

Likevel finner jeg mer trøst i "å ikke vite" kontra å forvente ingenting. For det er en ting som er sikkert. Ingen vet. Og det er vel nettopp dette som har plaget menneskeheten siden dens eksistens. Menneske har funnet utrolig mange forskjellige teorier og tanker, og ikke minst ro i religion.

Jeg tror at det sitter fundamentalt i alle mennesker at man lurer på hva som skjer etter døden. For meg blir det derfor lite troverdig å komme med "logiske" forklaringer og antagelser basert på det man har opplevd og det man vet. Jeg tror ikke selv at frelste kristne helt finner roen med sin frelse, noe som etter min mening vises tydlig når de til stadighet må ha bønnemøter og gå i kirken for nattverd.

Slå deg heller til ro med en ting som er helt sikkert. Du vil en gang få vite svaret, om du så kan reflektere over svaret i etterkant eller ei.