Konspirasjonsteorier er underholdende å observere på avstand synes jeg, om det er via dokumentarer eller via en du delte en bong med hos en kompis en gang hvis du driver med sånt. Derimot, internett og en del folks mangel på kildekritikk har gitt hele greia og latteren forøvrig en kjip bismak når en del av dem aktivt brukes politisk for å underminere det som faktisk er sant. sånn apropos denne tråden kom jeg på en klassiker her inne som nå er 10 år gammel som har fått lit andre konnotasjoner med åra, lenge siden jeg har lest den selv faktisk så blir interessant å lese den med 2020-briller! anbefales!

https://freak.no/forum/showthread.php?t=152113

Å prøve å omvende dem tilbake blir vanskelig, vanskelig på samme måte som det nærmest er helt umulig å snappe en rilgiøs ut av troa si med mindre vedkommende går inn for det selv. Det eneste man kan gjøre er å ikke gi dem inntrykk av at de faktisk har noe vettugt å si, for det har de veldig sjelden. De klager på at alle andre blindt følger saueflokken men jeg kan ikke tenke meg en gruppe som er mer konforme enn konspirasjonsteoretikere, og når de ikke er opptatt med å projisere så finner de mønster i de utroligste ting, ganske behørig illustrert i tråden jeg linka til over. Men jeg tror veldig mange av dem endelig føler de tilhører en gruppe med en bestemt kunnskap som ingen andre har, og det er vel kanskje like forlokkende å lene seg på som de utrolige tingene konspirasjonsteoriene i utgangspunktet gir. Har vært noen ex-konspifolk i forbindelse med pizzagate og Sandy hook som har uttalt seg og de sa at det som fikk dem ut av det var når det gikk opp for dem at det de sitter og sier indirekte går utover masse mennesker, i mr. pizzagate sitt tilfelle kan man vel diskutere hvor indirekte det egentlig var for å si det forsiktig, flaks at ingen liv gikk tapt.