Når jeg vokste opp både så og hørte jeg om mange som fikk ris eller juling når de gjorde noe galt.
Felles for de fleste foreldre som gjorde dette var at de vokste opp med den type oppdragelse selv.

Enkelte har/hadde et normalt forhold til sine foreldre idag mens noen har brutt kontakten helt.

Jeg fikk også ris noen ganger, men ikke av grov karakter.

Hadde et familiemedlem jeg vokste opp med som hadde alkoholproblemer, han brukte også ganske voldelige metoder når dyra ikke hørte etter og slo dem med dritt skrapa til den knakk osv. Han var også veldig nedlatende og sårende i måten han snakket til barna i familien på, men ikke voldelig mot barna eller kona.

Etter hvert som jeg ble eldre skjønte jeg hvor store personlige problemer denne mannen hadde.
Alkoholproblem, mentalt utslitt, økonomiske utfordringer var nok hovedgrunnen til at han var som han var.

Forakten jeg hadde mot denne personen har derimot utviklet seg mer over til sympati etter hvert som åra har gått.

Ser enkelte her er nådeløse og at du ikke bør tilgi han for julingen du har fått, jeg er derimot uenig. Uenig på den måten at hvis DU ønsker å tilgi han, skal du ikke la deg påvirke av hva folk som ikke har opplevd det du har gjort syns.
Det er kun du som kan føle om du er villig å prøve å tilgi din far.
Oppveksten glemmer man aldri, og 100% kan man sikkert aldri klare å gi slipp på det som har skjedd.

Du sitter sikkert med mange spørsmål til din far som uansett kan være godt å få snakket om, uavhengig om du vil prøve å tilgi ham eller ikke. Men svarene du får kan være med på å gjøre valget ditt lettere, både positivt og negativt.

Idag er jo den typen oppførsel din far hadde med rette sett på som en kriminell handling, for 30-50 år siden not so much.

Gjør det DU syns er riktig.
Kanskje er forholdet dere har idag nok, ikke vet jeg.

Lykke til ��