1. Foruten et par regulerte yrker, er det ingen minstelønn i Norge. Lønn er en avtale mellom arbeidsgiver og -taker, og kan være uten vederlag om det er enighet om dette..
2. Før var det ingen minstelønn i noen yrker, og dette ble misbrukt så til de grader for sosial dumping. Dette førte til noen lovendringer som tvang inn minstelønn for de jobbene hvor det var vanligst (spesielt renhold o.l.) Hvis det blir mer og mer vanlig med ubetalte trainee-stillinger i Norge, så kan det nok vanke reaksjoner her også.
3. Jeg synes dette er et problem, spesielt når det er kombinert med midlertidige ansettelser og vage stillingsbeskrivelser. Hvis vi tar utgangspunkt i stillingen du poster, så er det snakk om 6 eller 12 måneder uten noen lovnader om en fremtidig betalt jobb. Da skjønner nok folk flest at dette er rett og slett frivillig arbeid, forkledd som en jobb. Stillingsbeskrivelsen er også omsluttende nok til å romme alt mellom telefonsalg og internasjonal polferd. For betalte yrker så ender det fort opp med at du blir satt til å gjøre det verste som stillingsbeskrivelsen nevner, eller noe helt på utsiden av den, uten rettferdig kompensasjon.
Det er nok verre i de tilfellene hvor premien er en *mulig* jobb i fremtiden, eller bare CV-fyll. Selv de betalte stillingene kan være relativt dårlig betalt, fordi du visstnok er under opplæring, og denne opplæringen slutter aldri. Etter endt periode kan de da kaste alle på dør, helt lovlig, og beholde de som bedriften likte best. Her kan man altså sparke folk for at de tar sykedager, drar i begravelser, får barn, osv. Så lenge arbeidsgiver ikke faktisk oppgir dette som årsak til oppsigelsen, men bare lar være å fornye arbeidstaker for 3 nye måneder. For meg fremstår all denne usikkerheten som et terrorvelde, hvor det er så og si umulig å planlegge boligkjøp eller familievekst.
Så man burde skille på de som tilbyr "gratis jobberfaring", men ikke holder noen ytterligere gulerøtter foran deg, og de som konstant dingler fast ansettelse foran ansiktet ditt fra første stund. For noen kan det sikkert være verdt å ta en ubetalt stilling for erfaringens del, men da burde det være stå mer eller mindre på den ansattes vilje når det kommer til arbeidskapasitet. Personlig, så misliker jeg begge konseptene, da jeg synes at alles tid er verdt noe. For meg er en jobb det at noen selger en fjerdedel av livet sitt til høystbydende, og det å verdsette sin verdi til null kommer det sjeldent noe godt ut av. Jeg ville aldri benyttet meg av et sånt tilbud, med mindre lengden var kort nok til å kunne betrakte det som et slags kurs.
Høyden av hubris, er når bedriftene mener at det er en ære å få donert din levetid på jorda til å jobbe gratis for de.