View Single Post
Vi lever (heldigvis) i et samfunn hvor homofiles rettigheter blir tatt på alvor. Vi har som samfunn akseptert at det finnes mennesker i blant oss som tiltrekkes av det motsatte kjønn. Vi klarer derimot ikke å akseptere at det finnes mennesker i blant oss som tiltrekkes seksuelt av barn. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at vi ikke aksepterer denne tiltrekkelsen, ettersom den naturlige konsekvensen av tiltrekkelsen, tenker vi som utenforstående, er overgrep.

Men hva skal vi gjøre med dette? Skal vi som samfunn fortsette å fordømme (potensielle) pedofile, gjemme de bort i mørket, sette de på institusjoner, fordømme de som psykisk syke, se på de som råtne mennesker som tar elendige valg? Når skal vi begynne å se på pedofili som en seksuell legning, en legning det ikke går an å få behandling for? Hvorfor tror vi at vi kan behandle pedofile, når vi har erkjent at f.eks. homofili ikke dreier seg om en psykisk tilstand som lar seg behandle?

Jeg er klar over at det finnes statistikk som taler for at mange overgripere selv har vært utsatt for overgrep, og at det i så måte kan tyde på at seksuell tiltrekning mot barn kan komme som en konsekvens av et traume eller lignende. Likevel - finnes det noen som helst holdepunkter for å tro at man kan behandle pedofile?

Jeg skriver dette nå fordi en haug med sexdukker fremstilt som barn har blitt stoppet i tollen i Norge, og norske medier går bananas. Det finnes ingen grenser for hvor hardt vi må fordømme dette. Og dette er en gjenganger når temaet pedofili dukker opp. Forståelig nok, for så vidt, overgrep mot barn kan ikke forsvares på noen som helst måte, og burde straffes hardt.

https://www.nrk.no/norge/_-sexdukken...rep-1.13407365

Poenget mitt er - det er grunn til å tro at det finnes mange pedofile der ute som ikke begår overgrep. Mennesker som du og jeg som tiltrekkes seksuelt av barn. Hva skal vi gjøre med dette? Skal vi tie problemet i hjel, eller skal vi løfte dette opp i lyset og diskutere det rasjonelt? Hva kan vi som samfunn gjøre for å hjelpe disse menneskene? Klarer vi å snakke om pedofili på en rasjonell måte, og akseptere at det er mennesker blant oss som er tiltrukket av barn, men som ikke nødvendigvis er i allianse med djevelen, så kan vi kanskje komme nærmere en mer effektiv "behandlingsmetode" eller en annen måte å håndtere dette på?

Psykologspesialist Pål Grøndahl har ikke hørt om dette fenomenet før.

– Kan bruk av slike dukker øke faren for reelle overgrep mot barn, eller kan det være et substitutt?

Dette vet vi rett og slett ikke nok om.


Det burde jo forskes mye mer på dette. Potensielt kan vi jo skåne den fremtidige generasjonen for flerfoldige overgrep, samtidig som vi forhåpentligvis kan skåne potensielle overgripere ved å gi de alternativer.

Kjør debatt!