Tenkte på en ting og bare kaster det ut og ser om flere tenker det samme.

Jeg har hatt depresjon i mange år nå, og alt jeg vil er og komme meg ut. Jeg har samboer, barn, hus og alt jeg trenger +++. Men når man ikke finner glede eller motivasjon i noe er det veldig vanskelig og gjøre de rette tingene over lengre tid.
Jeg har vært flink og gått turer i naturen i perioder, spist sunt i perioder. Men føler meg veldig mentalt svak, jeg ikke klarer og gjøre ting jeg vet jeg burde. Har jeg en Veldig tung dag, vet jeg at ting kan bli bedre av og foreksempel gå en tur. Men det kan føles som en umulig oppgave. Men.. Det er jo ikke umulig. Bare føles slik.

Er det noen som kjenner seg igjen? Ønsker og ta grep men ender ofte opp med og skuffe seg selv?
Vi kunne hatt en felles utfordring som vi skal gjennomføre vær dag. Kan være og gå en 20 minutters tur, jogge, meditasjon/mindfullness. Mange muligheter.
Så kan vi støtte og holde hverandre “accountable”. Kanskje det gir en liten ekstra dytt på de tunge dagene.
Det jeg håper og tror er at man kan bygge opp mental styrke som man kan fortsette og utvikle videre. Små skritt i riktig retning. Ikke sette mål man vet man ikke klarer.

Jeg skjønner også at man er på forskjellige plasser i deprisjonen, jeg har kommet meg et stykke opp fra bunnen og har dager der jeg klarer og gjøre noe. Men de tyngste dagene da jeg kanskje trenger det mest sliter jeg enda med. Men hadde jeg vært på bunnen hadde jeg nok aldri tenkt at dette kunne være noe for meg. Ønsker ikke og tråkke på noen tær, eller at noen skal føle seg «dårlig». Jeg ønsker bare og bli bedre..