Så nå har det seg sånn at jeg er møkka lei dette kraftige drittstoffet. Har brukt det hver uke i to år. Og den siste tida har jeg på tross av mine egne grenser kun brukt sprøyter. Det er nesten som om speeed har tatt over meg men jeg er fullt klar over det helt til jeg ut av ingenting kjenner suget etter speedformen og glemmer alt det jeg tenkte var dumt og tar speed igjen.

For alle andre som har hvert igjennom amfetamin slutt og lignende, jeg tar gjerne imot tips for å klare det lettere etc.

Lurer også på hva som er å foretrekke av
*Cold turkey (røyker hasj daglig men tenker på amfen såklart)
*Nedtrapping gradvis ta mindre for hver gang, droppe isteden for å skyte og så ta linjer osv...
*Dex av lege (vil helst ikke det men har heller ikke fått dette før.)
*Bruke benzo, opiater,alkohol eller noe annet for å dempe symptomene i begynnelsen.

Har dere som evt har sluttet, brukt andre stoffer under/etter speed av-venning? Og har det at jeg røyker daglig påvirkning for sannsynligheten til å slutte med amf?

Eller er det bare ved å slutte med alt av rusmidler for godt at jeg kan gi slipp på denne voksende avhengigheten? Teller ikke med sopp og LSD o.l psykedelika er mye av det jeg savner med en normal psyke og følelser er å utforske nettopp dette men bruken min av speed gjør at dette aldri lenger foregår i praksis.

Under har jeg skrevet en lengre tekst som kan ses på som en logg for de som gidder (måtte bare få skrevet noe for min egen del)

____________________________________________________________ ______________

Ligger nå og halvsover etter å ha tatt 3gram amfetamin intravenøst ganske tett etter hverandre, som begynner å bli noen timer siden. Har og tatt 40mg rivo så føler meg ikke værst men jeg vet at enten jeg får sove eller ikke, så vil jeg føle meg dritt når jeg står opp. Og ar det eneste som jeg gidder utenom å spise, er å sende masse meldinger for å få tak i mer amf sånn at jeg kan holde gående et par ting jeg holder på med som ikke hadde gått uten.

Det hender jeg får litt "goodwibes", men, langt i fra slik som det var på fylla som 17/18 åring og delte gjerne sånn rundt en Grammer med en kompis eller to utover kvelden . Nå er et g for meg en feit smell. Det er ikke det at jeg så gjerne vil bruke det(eller teknisk sett forbinder hjernen amf og motivasjon,ønsker etc via neurotransmittere bla bla).. men jeg har et ønske om å bryte det mønsteret. Noe jeg føler er nærmest umulig da jeg har prøvd gang på gang men starter drittsirkelen om igjen. Holder jeg meg konsentrert og bevisst så kan jeg unngå fristelsen en god stund, men den tilstanden går til slutt over, og tankene glir bort i ubevissthet. Kanskje tenker jeg på hva som egentlig er så ille med speed, og så kommer suget .

Jeg ser på meg selv ødlegge meg selv og sosialisering blir stadig vanskeligere da jeg unngår nærmest alle jeg kjenner. Drar selvsagt ikke med andre i driten sitter for meg sjæl og tegner, spiller og gjerne finne på de villeste prosjekter som jeg aldri helt blir ferdig med, og setter smell på smell til det er tomt. Det er nesten noe man kan kalle "speed-verden"

Også, etter 24-72tmer så ligger jeg der mens nedturen kryper på. Jeg kan kanskje da bestemme meg for å ikke ta mer. Så sover jeg, spiser innholdsrik mat og går to-tre dager uten speed. Disse dagene er på mange måter de Værste da jeg blir likegyldig, lat, sint, osv. Men det går over.

Men så: en uke går og hver dag føles som stå opp-frokost-middag-sove, uten noen interesse for noe. Klarer ikke en gang finne på noe å prøve på. De prosjektene jeg begynte på, og rotet fra rusdagene er det siste jeg vil ta tak i. Å snakke med folk passer bedre når jeg er.er stabil i toppen, som helt sikkert blir snart(not). Må nesten drøye et par dager før jeg prøver meg på fylla, som jeg vanligvis er moro." "Åja der var helga over" enkelte avtaler jeg lagde rusa gir meg nærmest angst å tenke på så jeg bare gir faen. Men kan jo ikke gi faen tenker jeg.. Amfetamin! Det hadde vært noe nå det. Pån igjen.. Uten nødvendigvis at jeg får gjort det jeg skal men finner nok noe annet å stelle i stand eller lage/holde på med, nærmest manisk ofte. Og sånn går det rundt.

Har godt kosthold både når jeg er rusa og når jeg prøver å slutte, ordner av og til benzo for å ta i noen dager og syklet litt etc når jeg har prøvd å gå mer enn den første uka men hver gang kommer plutselig en perfekt anledning til å speede litt. Og selv når jeg prøver så gir det ingen mening å la være å ta det. Har mistet jobben grunnet bruk, men får nok i mnd til å fortsette. Lappen er også mistet pga amf, det samme med min ex. Min egen familie kjenner meg snart ikke mer og jeg føler det slik mot dem og FORTSATT så klarer jeg ikke å praktisere det jeg vet så godt, om at å unngå Amf bør være min prioritering nr 1.

Det bor ikke så mange dealere nær her men merkelig nok ordner jeg alltid på et hvis( blir litt rastløs venting og ofte lange reiser av å til). Hasj har jeg alltid men røykinga begynner å bare bli utsatt det og for å ikke komme "ned" . Men når jeg først er tom for speed så MÅ jeg hasj...

Blir snart gal vil bare helhjertet gå inn for det men hvem bryr seg egentlig hvis ikke.

Setter pris på svar fra andre som har erfaring med disse problemene