Går i aktiv behandling i DPS ifm personforstyrrelse.

Jeg er generelt ingen forstander av medisinering, og det er ingen medisiner som hjelper med sinnslidelse på diagnosen annet enn å dempe symptomer i perioder. Uansett, vært inne siden i sommer med selvmordstanker og forsøk, akutt ambulant team, og stadig spurt i små perioder noe som kam dempe angsten som tar overhånd, og spurt om antidepressiva en periode.

Kun fått kvetiapin, som ikke er til mye hjelp. Gått greit en stund, men tilbake til 0.

Er klar over at medisiner ikke er løsningen, men akkurat nå når kroppen et bristepunkt av nervøsitet og angst og uro. Sover nesten ikke, konstant tankekaos.
Spør om hjelp og medisiner, fastlrge henviser til DPS. DPS nekter og sier kvetiapin bør hjelpe nok. Har spurt i peripder siden sommeren om noe, og blir stadig nektet. Liker ikke spørre, for føler meg sett ned på som en rusmisbruker som spør etter sterkere midler.

Virker som hele Norge enkelt får piller skyvd i trynet, mens jeg som aktivt ønsker ta livet mitt og trygler om hjelp kun får en kvetiapin om dagen som om det har nevneverdig effekt på en 100kg muskuløs kar som ikke klarer sitte alene og stille med tankene.

Hvordan kan jeg insistere og kreve noe kortvarig medisinsk oppfølging i form av beroligende eller lignende?