Ble sittende å tenke etter noe en kompis sa. Hans kompis har nettopp fått sitt fjerde barn, med tre forskjellige damer. Han stakk fra dama og ungene i alle de tidligere tilfellene,og har aldri fulgt opp farsrollen eller sett barna igjen, unnskyldningen hans? "Damene var psycho og ville bare gjøre livet surt for han". Kompisen min forsvarte dette og sa han ville gjort det samme. Da sitter jeg i kveld å grubler på: er ikke dette sinnsykt egoistisk og dust gjort?

Nå er det jo standard ansvarsfraskrivelse å legge skyld på at dama er psycho, men jeg kjente til han det gjelder på den tida og han var en ordentlig idiot, ustabil, kriminell og så slitsom og fucka at ikke engang kompisene hans orka han. Kjenner ikke situasjonen men ser for meg damene har stilt krav til han som far og at det har han ikke giddi fordi dop og fengsel er kulere, så har han bare sagt fuck it.
Jeg kjenner til andre situasjoner hvor damene faktisk har vært helt gærne og/eller rusmisbrukere, og da har barnefedrene det gjelder stramma seg selv opp og tatt ansvar for barnet gjennom rettsak og stått på for barnets beste. I hodet mitt er det det man skal samme hva uansett og det å bare drite i ungen og lempe alt ansvaret på barnemor bare fordi man ikke er sammen lenger, kanskje også misliker hverandre, så skal jo ikke det gå ut over kidden. Blei ganske provosert når kompis som var over på besøk her i kveld forsvarte det å bare stikke og bryte kontakt. Hva tenker dere andre her inne? Skal man ikke ta ansvaret og farsrollen som en mann, eller er det mer moralsk akseptert enn jeg trodde å bare drite i foreldrerollen om forholdet går skeis? Min oppfatning har alltid vært at det er de værste kjipingene som gjør det og hadde aldri trodd min kompis som forsvarte det skulle være en av de..