Sitat av
Relevant
Ja, det var kanskje mest psykisk da jeg hadde mye ufrivillige indre bilder som drev å dukket opp også. Men jeg husker at jeg antakeligvis prøvde å tenke ved å verbalisere alle tanker rundt ting, og jeg var hjemme og tenkte at dette går treigt og at jeg får slutte med dette. (tenkte jeg med stemme). (tenker så med en stemme: hmm, hvorfor tenker jeg enda med en stemme?'' Der har man allerede et stort problem. :P
Det å se på visse ting og ''spole igjennom tankene'', altså prosessen, noe frem og tilbake drøfting, og til slutt en konkludert ide av hva jeg mener om det jeg så er noe jeg følte jeg mistet evnen til ved å ha en stemme i hodet hele tiden, da alt måtte foregå så språklig og treigt.
Så du kunne drøfte en problemstilling uten ord? Det er interessant. Jeg ser ikke for meg hvordan det skulle se ut. Jeg kan jo også få en "magefølelse" der jeg konkluderer med noe uten verbalisering, men har da ikke tilgang til informasjonen den bygger på. Det skjer ubevisst, og er bare som en kroppslig opplevelse av hva jeg føler for alternativ a og b. Akkurat som kroppen kan innstille seg på de ulike alternativene og så gi en følelse for hvert av dem. Men det er ikke noe drøfting.
Det er da høyt snakk, min egen stemme - utad i rommet.
Tenkte mer på om det er en internalisering av noe utenfor, om det føles som om du snakker til deg selv, itenfra. Jeg kan oppleve det som at jeg prøver å stoppe meg selv.
Synetesi har jeg mye erfaring med, men det har stort sett vært selvpåført og gått over innen noen timer.
Har aldri prøvd psykedelika, og trodde egentlig alle tenkte sånn helt til jeg leste en artikkel om det som tenåring. Men jeg har spurt en del, og det virker som det ikke er så uvanlig.
Det er alltid interressant dette med hvordan man visualiserer ting. Jeg snakket med familien om dette, og jeg ser for meg året med midten av juli på toppen, og så fortsetter det med klokka rundt.
En så for seg året med vinteren på toppen, og så gikk fortsettelsen av månedene mot klokken og rundt.
Med ukedager ser jeg mandag til søndag på en linje som starter på mandag, og så er lørdag og søndag uthevet i rødt, som på en ukeplan fra ungdomsskolen. En annen ser på det som en D hvor lørdag og søndag er på den rette streken, lørdag nederst, og mandag begynner på toppen i kurven av D'en. Og så har noen andre en helt annen bisarr måte å se det på.
Jeg har vinteren øverst, og året går med klokken. Men månedene er ikke jevnt fordelt, det er mer strukket ut øverst og nederst. Uken går mot klokken og har helgen øverst. Selvsagt med farger.
Sitat av
vindaloo
Det med å knytte rytme og takt til dette som du nevner *pi syns jeg høres logisk ut.
Ja, det er det for meg i alle fall. En kroppslig følelse av hva som går opp.
Sist endret av *pi; 14. oktober 2021 kl. 00:34.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.