Heisann og tusen takk for svar

Har vært i rusbehandling allerede. Det hjalp meg enormt mtp. å tøyle impulsiviteten og har nå fått hemningene på plass. Bodde med min far i 5 måneder hvor jeg brukte rus i perioder. Tidligere har jeg knust dører og vegger samt gitt han et par slag både under påvirkning og ellers men de 5 månedene har vi hatt et fjellstøtt stabilt forhold.. Vet man lett kan lure seg selv til å tro alt er bra igjen for å begynne på’an men nå er selv han som var veldig usikker på meg en stund blitt helt komfortabel rundt meg.

Har sånn sett ikke hatt noen kriminelle tilbakefall eller problemer med andre relasjoner under ruspåvirkning i snart et halvt år så det er jo noe å feire

Er mer hvor langt jeg drar den når jeg er ruset enn hvor lenge mtp. min egen helse. Var såpass nærme et hjerteinfarkt sist gang jeg brukte amfetamin og hasj (uten Benzo) for ca. 1 mnd siden at jeg sluttet med alt på dagen. Solgte resten og bare sklei rett inn i udugeligheten igjen. Har aldri vært ansvarsfull, omtenksom eller noe særlig sympatisk uten rusen så har virkelig kjent disse ukene på mitt ELENDIGE funksjonsnivå som edru. Helt isolert og selv opptatt er vel stikkordene.

Pleier å gå alt fra 1-3 måneder uten noe for så å gå TOPPEN en måned
på. Blir som regel i en og annen uke. Det er jo tross alt det eneste som gjør så jeg føler litt kontroll og mestring her i livet.

Er lite kult å «være inkompetent» innen absolutt alt som er forventet av deg som nylig voksen «mann». Og da mener jeg alt. Spesielt når de fleste rundt deg (gjaldt forøvrig de i rus-behandlingen også) har hvertfall noe i livet sitt på stell. Når jeg er ruset drar jeg lett damer selv om forholdene ikke varer så lenge som før jeg fikk PTSD og når alt svikter så inngår jeg kompromiss

Sånn sett er det heller ikke sånn at jeg ikke eksponerer meg for vanlige situasjoner heller. Har alltid presset meg gjennom det ubehagelige og forteller meg selv at jeg gjør fremskritt men nå er jeg rett og slett piss lei.

Jeg merker at kroppen min tilpasser seg rett og slett ikke. Jeg er låst fast i en kropp som til tross for innsats bare ikke adlyder...

Er ingen spesielle tanker eller trigger bak, kun kroppen min som er i en «evig statisk panikk-modus». Det er selvfølgelig ikke rart mtp. fortiden min men når eneste lettelse til nå virker å være å bruke Benzo i høye doser så blir det ofte sånn at man velger det som faktisk gjør det mulig å ha et fungerende forhold til omverdenen så blir det sånn til jeg får diagnosene på plass og medisinering.

Synes selv det blir en avsporing å bli helt rusfri når jeg fungerer så dårlig. Siste innlegget mitt lyser vel «textbook rus-mentalitet» som tviholder på rusen og øyeblikkets potensial fremfor å konsentrere meg om fremtiden.

Men jeg var 12 mnd. i rusbehandling i fulle rutiner og det jeg har kommet frem til er at det er såpass dype plager at det faktisk tar flere år før jeg blir tilnærmet bra. Det bekreftet de som jeg hadde ukentlig kontakt med at det kom til å ta 5-10 år med hard jobbing.

Men alt i livet er et strev uten like de siste årene. Det er derfor jeg ikke ser noe utbytte av å potensielt prestere så dårlig edru som jeg gjør fremfor å ta en velfortjent pause.

Selv hun psykologen som var så opptatt av rusbruken min sa at en helg her og der spiller ingen rolle så lenge jeg «oppfører meg»..