Sitat av
Susannne Ufør
Barnløshet er nesten tabu i seg selv.
Som barnløs havner man også ofte utenfor er sosialt felleskap de med barn danner som er en sterk fellesnevner:barn.
De med barn kjenner naturlig nok ikke på dette utenforskapet og kan ikke forestille seg hvordan det er før de selv opplever det.
Å ikke ønske å få barn kan lett bli mistenkeliggjort og redusert til pessimisme og egoisme.
Å ønske å få barn kan på samme måte lett reduseres til optimisme og egoisme.
Begge perspektivene blir snevre og fordummende.
Det er for øvrig alltid interessant med perspektiv og manglende objektivitet i slike diskusjoner, og hvordan de som har barn kontra de som ikke har barn er fordelt på svarene.
Diskusjonen kan sikkert bare avsluttes, den fører neppe til noe særlig nytt her.
Angående barnløshet kan jeg si meg enig, jeg har hørt helt hårreisende ting bli sagt til de som har valgt å ikke ha barn, heldigvis har jeg en familie som er rolig og tolerant og har aldri opplevd det selv.
Du er inne på det med det siste avsnittet ditt om manglende objektivitet.
Det jeg sier meg dypt uenig i er at vi med barn har en eller annen sosial allianse: Jeg tror det er mye selektivt her, husk: De du ser er de mest aktive, de med gode sosiale kretser og utadvendthet.
De fleste småbarnsforeldre jeg kjenner har såvidt overskudd til å få dagen til å gå rundt, man verdsetter den fritiden man har og orker egentlig ikke ense en tanke til å måtte sosialisere og planlegge enda mer enn høyst nødvendig.