Jeg har hatt et rusproblem store deler av livet og spørsmålet om jeg ønsker barn eller ikke har blitt besvart med at jeg må ha mer orden på livet før jeg skal begynne å begi meg ut på å sette et nytt liv til verden.

Jeg syns folk er veldig uansvarlige på dette punktet. De får barn og tror det vil medføre en livsendring. Dette er feil (med noen unntak) man burde i høyeste grad ha orden på sitt eget liv før man begynner og skulle ha ansvaret for et annet liv itilegg til sitt eget.

Vil jeg ha barn? Ja jeg vil vel egentlig det, men jeg må ha orden på livet og fortsette å ha orden på livet før jeg kan begynne å tenke på noe sånt iheletatt.

Hvis det viser seg at jeg ikke kan få barn er vel det også noe jeg bare må leve med. Mistanken om at tung rus i mange år har gjort skade slik at det viser seg at jeg ikke kan få barn er reell. Det er noe jeg må ta stilling til når den tid kommer. Hvis jeg virkelig ønsker barn så finnes det vel mange måter å få barn på idag om man ikke skulle være i stand til å gjøre det selv.

En siste ting er jo selvfølgelig hvor arvelig mitt rusproblem er. Mine foreldre har ikke hatt noe spesielt forhold til avhengighet. Men jeg har nå brukt halve livet mitt i et tungt rusmiljø. Hvor arvelig rusmisbruk er, er vanskelig å si. Det meste går vel på miljø og omgangskrets. Det positive er vel at jeg er istand til å se de røde flaggene tidlig og kanskje kan gripe inn hvis mitt barn skulle havne i en situasjon hvor rus eller dårlig miljø er en faktor.

Vil jeg ha barn? Både ja og nei. Det viktigste er at min livssituasjon er på plass. Jeg vet man aldri er "klar" for å få barn. Men det er lett å vite når man ikke er i stand til å skulle oppdra en unge.