Virkelig..?

Det er som med alle andre rusmidler. Man bruker det først fordi det er deilig, givende og/eller hjelper i hverdagen. Mens man bruker det noenlunde kontrollert. Når man i tillegg er uerfaren tror man ikke man kan miste denne kontrollen, og man lurer seg selv til å tro at negative konsekvenser ikke kommer fordi man har nettopp kontroll.
Og så mister man kontrollen og havner i en situasjon der man føler seg, som du selv sier, og som jeg er enig i, helt jævlig uten.
Da står valget mellom å føle seg jævlig og å ta mer piller og føle seg mye bedre eller til og med tipp topp. Da er det veldig få som greier å stå i den helt grusomme følelsen det er å kjenne at kroppen og sjelen skriker etter noe den har blitt vandt til og tror den trenger, og man ender med å ta mer piller.

Spesielt med Benzo er det utrolig tøft å ta det lure valget og holde ut et langvarig, men allikevel midlertidig ubehag, ettersom Benzodiazepiner i seg selv er et stoff som fullstendig fjerner de kjipe følelsenen mangelen på Benzodiazepiner medfører.

Når man har ubeskrivelig angst, noia og uro er det veldig, veldig, veldig fristende med noe som er nettopp beroligende og angstdempende.

I tillegg er det ikke så mange som er i en så heldig situasjon at de bare kan sette livet på vent i flere uker eller måneder og "ri ut" abstinensene, mange har tross alt arbeid, relasjoner, og et helt liv å opprettholde.

Folk er ikke alltid rasjonelle. Og noen ganger kan det virke rasjonelt å opprettholde relasjonene sine, arbeidet sitt og livet sitt i helhet, så man fortsetter selv om man vet at man sitter i saksa.