Rusavhengighet er for mange en egoistisk lidelse. Det meste handler om å skaffe neste fix, dram etc og må man tråkke på noen tær for å få det gjør man gjerne det selv om de fleste innerst inne er flotte, empatiske mennesker som var mer uheldig med bagasjen de ble født med eller fikk gjennom livet. Når du da skal ta imot hjelp fra et system utenfor din kontroll og du er vant til å ha kontroll/styre selv blir mange misfornøyde. Man blir tvunget inn i systemet A4-mennesker lever i, noe som syrider mot mye av friheten og kaoset man har levd i. Over tid er min opplevelse at mange blir mer fornøyd og finner sin plass, men det krever at du tilpasser deg systemet, ikke omvendt selv om det er det man ønsker. Endel klaging på fastlege, NAV etc handler om at man blir møtt på en dårlig måte, men mye klaging handler om at man må endre på ting ved seg selv og ta valg man ikke liker. Mange vil ha både i pose å sekk, du ønsker å være slank, men samtidig spise den samme drittmaten som gjorde deg overvektig. Du vil ha gleden av å ta deg 5-10 øl hver dag og samtidig ha famiøie, full jobb etc. Man må ofre noe godt for å få noe annet godt, man får sjelden i pose og sekk.