Jeg tror at de som faller ut i tyngre rusmisbruk ofte kan se sine egne mangler og feil, men at rusmisbrukernes egne feil ofte blir mikroskopiske når en ser det i forhold til omsorgssvikt både på individuelt og systematisk nivå, fra foresatte, barnevern, grunnskole og øvrige instanser.

Det er vel ofte en grunn til at en faller så langt utpå, eller?