Var litt dumt at du ikke sa det som det var. De vil bare gi deg den beste behandlingen de kan, det blir vanskelig å gjøre det hvis man ikke deler ting.
Spesielt hvis du mistenker at du sliter med psykose eller noe sånt. Da går du glipp av eventuelle medisiner som kunne gjort livet ditt en god del lettere.

Husk på at du fortsatt er DEG selv om du får en diagnose. En diagnose er bare et hjelpemiddel behandlere har så de kan hjelpe deg best mulig

Jeg er fullstendig klar over at det er ubehagelig å måtte svare på sånne spørsmål ærlig, men så fort du tør å ta spranget så finner du ut at det ikke var så ille som du fryktet. Har kjent på de følelsene selv mange ganger.

Håper du tar valget om å dele dette med psykologen din. Det er bare du som kan gjøre det, og det er ditt valg å ta om du vil eller ikke.

Skal snart i behandling selv, igjen. Har vært i behandling mange ganger, men har ikke delt så mye tidligere. Jeg har bestemt meg for å prøve så godt jeg kan med å dele ting. Det kommer til å virke skummelt, og kjenner selv på masse angst knytta til det allerede nå, selv om det er flere uker til første time. Men før eller siden må man gjøre det som trengs for å prøve å ta livet tilbake ifra problemene man har fått, jeg har ikke lyst til å ha det sånn resten av livet liksom. Har hatt det sånn som nå siden jeg var barn, og nå begynner jeg å bli gammel. Jeg har prøvd å løpe ifra problemene mine, og fant ut på den vanskelige måten at det ikke fungerer.

Igjen, håper for din del at du velger å dele alt som plager deg, hva du tenker, hvordan du tenker og svarer på spørsmålene du får så ærlig du kan.
Det kommer til å bli bedre etterhvert, hvis du tar de riktige valgene nå som du har mulighet. De første skrittene er de vanskeligste.