Aldri vært utro selv men har hatt kjæreste som har vært utro. Utifra egne erfaringer så vet jeg at man tar et valg om utroskap. Har vært på fest uten å ha med kjæreste hvor andre damer har forsøkt seg på hanky-panky. Selvsagt frister det akkurat da å være utro for det er jo en real bekreftelse på at man er digg men da har jeg sagt at jeg har dame fordi jeg ikke ønsket å være en utro person. Så da tenker jeg at alle kan velge å ikke være utro.


Om en ser stort på utroskap så kan det være mange grunner til utroskapen. Alt fra baggasje og issues som ikke er løst til en egoistisk personlighet eller manglende evne til å tenke konsekvenser når fristelser oppstår.

Hva som er årsaken er vanskelig å si. Det kan være at vi i større eller mindre grad er programmert til å ligge rundt men at vår kollektive og felles forståelse av rett og galt sier det motsatte. Det er vel ikke direkte sosialt akseptert å være utro, men det er jo heller ikke slik at det eksister indre justis rundt utroskap eller at utroskap gir andre negative reaksjoner. Stort sett de eneste reaksjonen utro mennesker får er om nære venner av den bedratte sier noe eller når den bedratte kaster ut den som har vært utro.

Historisk sett så har vel ikke troskap stått veldig sterkt? Vi skal ikke mange år tilbake i tid før det var vanlig at tjenestejenter på gardene også var "gledespiker" for husbonden.


Det er jo fokus på sex hele tiden i media og overalt men det blir for billig å si at det er en unnskyldning eller en forklaring på utroskap.

Men er utroskap nødvendigvis en dealbreaker? Kanskje vi overreagerer på utroskap? Det har jo eksistert i tusenvis av år og det er først etter krigen at det ble tatt ut skilsmisser grunnet utroskap.