Sitat av
Myoxocephalus
Det er mange grunner til at assimilering ikke er et alternativ, men jeg nøyer meg med å nevne to av de.
For det første: Å brenne biler er ikke akseptabel oppførsel i noe land i verden. Ikke i Norge, ikke i Somalia, ikke i Polen, ikke i Pakistan. Dersom en person av somalisk, polsk eller pakistansk opprinnelse tenner på en bil, så er det ikke fordi vedkommendes kulturelle røtter har lært vedkommende at slik skal man gjøre hvorenn man går. Assimilering ville dermed ikke ha hjulpet en dritt! Det er en foreslått løsning som angriper feil problem.
Jeg snakker ikke om handlingen. Jeg snakker om problemet, utenforskap som fører til samfunns destruktive handlinger mange steder i europa.
Sitat av
Myoxocephalus
Den andre grunnen er at assimilering funker veldig dårlig! For de som ikke er helt stø i terminologien, så går det ut på å fjerne alle spor av en persons kulturelle opphav. Ikke bare skikker og sedvane, men også språk, historie, kjøkkentradisjoner - kort sagt, folkeminne. Det er helt enkelt umulig å gjennomføre uten å benytte helt drakoniske tiltak, så som å redigere historiebøkene, ta barn fra foreldrene og la de vokse opp uten å noensinne høre et ord om hvor de kom fra. At det er umulig å gjennomføre skikkelig betyr imidlertid ikke at vi ikke har prøvd det. Samene, taterne, sigøynerne, kvenene - samtlige folkegrupper i Norge har blitt utsatt for flere generasjoner med totalt unødvendige lidelser fordi myndightene bestemte seg for å utradere kulturen deres. Men det var aldri kulturen som var problemet, som sådan. Problemene - i den grad degt var snakk om ekte problemer - var at de ikke var akseptert i samfunnet og dannet parallelsamfunn. Assimileringspolitikken gjorde ikke at samene ble noe mer godtatt i samfunnet, men den gjorde at de unge ikke forstod de gamle. Både språklig og kulturelt.
Hvis du forsøker å assimilere folk, så vil du bare skape mer helvete for absolutt alle. VI har prlvd det, svenskene har prøvde, amerikanerne har prøvd det - assimilering funker ikke. Og det verste? Når det ikke funker, så vil tilhengerne alltid skylde på at det er fordi man ikke gikk langt nok. For det er nesten umulig å fjerne alle spor etter en hel kultur. Dermed ser de seg blinde på de små flekkene som er igjen, og bruker det som argument til å lage enda mer faen.
Assimilering, rasehygiene og kolonialisme har vi, som sivilisasjon, gått vekk fra. Sammen med ganske mye annet utdatert tankegods. Å ville gi det et nytt forsøk er ikke nytenkende, det er bare reaksjonært og historieløst. Med det i mente fremstår din kritikk av intyegreringstanken som litt malplassert...
Det vesentlig forskjell her. I min tanke om assimilering er det et valg. Det er altså ikke påtvunget undertrykking slik eksemplene du kommer med er.
Jeg tenke først når jeg leste innlegget ditt at nå er du manipulativ og allerede lurt et par, med å spille på ethos og kryddret med noe suptil stråmannsteknikk. Tja sist nevnte er jeg litt i tvil om enda.
Men du har jo ikke så mange andre eksempler og komme med, så jeg unnskylder deg for det og prøver ha et åpent sinn til deg, selv om vi har hatt en situasjon før som ga litt bismak og tvil om hvor åpen du faktisk er.
De du nevner har tilfelles at de er gjort på en befolkning som allerede er innen for et geografisk område og vært der over lang tid. En befolknings som ikke hadde et reelt valg. Det er jo et overtramp og det er ikke hva jeg snakker om. Da ville jeg vært en person uten særlig empati. oh faen ja det stemmer jo, men jeg har masse sympati iallefall og det har jeg kommer langt med
Jeg snakker om valgfri assimilering. Litt ala sånn skal du bo her må du gjøre som oss eller dra videre. Tror dette er noe mange av minoritets gruppene fint kunne akseptert, for det er en holdning mange av dem er vandt til fra før.
Hvem ville du selv ansatt i din bedrift? En innvandrer med norsk væremøte eller en som ikke ønsker håndhilse på kvinnelige kunder eller andre ansatte fordi religionen hans sier det er galt?
Det og bli assimilert må jo bedre for oss selv. Da mener jeg oss minoriteter.
Ja for jeg er en minoritet selv, men assimilert. Jeg er Norsk i mitt hode 90% av tiden og klarer gå under radaren til dem fleste til de hører navnet mitt. De ser på meg som en Norsk person fordi jeg oppfører meg relativt slik en etnisk Nordmann oftest ville gjort. Resten av min familie er også slik. Min kusine er helt svart og bortsatt fra i barndommen(da jeg pleide tulle med at hun falt i do når hun var baby), så glemte jeg selv i mange år at hun var svart. Sånn fungerer allefall jeg.
Jeg har noe imot at de bor folk her i Norge og ikke skjønner at å tilpasse seg ikke er annet en normal folkeskikk. Det har jeg selv gjort når jeg 2. gang i livet i litt eldre alder byttet land. Jeg satt meg ned og lærte språket sånn delvis greit på noen mnd og brukte mye av min fritid på det. Jeg har ikke problemer med at folk har et annen kulturelt opphav. Det handler om hva de gjør med det og hva de ønsker gi tilbake til samfunnet.
Når nok mange folk ikke gjør som meg og det resulterer i utenforskap som ALLE taper på, så tenker jeg det nå er påtide og sette en grense.
Sitat av
robhol
Hvilke verdier snakker vi om, og hva slags kultur?
Snakker om verdier som krasjer med verdier vi har i Norge og om kulturene som har flest av disse verdiene.
Her kan du få god oversikt.
http://www.worldvaluessurvey.org/wvs.jsp
Sitat av
robhol
Det er mulig å sameksistere med folk med forskjellige verdier - det skjer over hele verden, hele tiden.
Ja, alle slike forskjeller blir "naturlige" påskudd hvis man vil lage kvalm og trenger en fiende, men det er ikke det samme som at de forårsaker alle problemer.
Man hører mye om hvordan "forskjellige verdier" (for en eller annen permanent uklar definisjon av ordet "verdier") driver alt faenskapet, men jeg har fortsatt ikke sett alt for mye som støtter opp under den påstanden, eller engang noen forklaring på hva det betyr, rent konkret.
Obs! obs! Pass deg for å ikke dra konklusjoner for tidlig. Bedre for diskusjonen når du heller spør hva jeg mener.
Jeg mener ikke at ulike verdier ikke kan eksistere sammen. Det er jo ulike verdier mellom etniske normen også. Vi har ulike meningen og stemmer blant annet på forskjellige partier.
Det jeg mener at det finnes en terskel på hvor ulike noen kan være deg selv før du ønsker å holde avstand fra dem og de du er lik vil du føle mer samhold til.
Jeg tror dette er et naturlig resultat av at menneskelig motivasjon alltid kan bundes ned til to ting. Behov for trygghet og behov for forståelse. Er noen ulik deg kan du føle deg utrygg. Det er jo kanskje ikke så rart egentlig? med tanke på hvordan ulikheter kan føre til vold og kan ikke manglende forståelse også gi utrygghet i form av lavere forutsigbarhet?
Sist endret av DrPerception; 6. april 2020 kl. 17:23.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.