View Single Post
Den store trippen

Hvor? -Defqon 1 Nederland
Hva? -Cannabis/Ketamin/LSD/XTC
Hvem? - OK/OM/H

Vi startet i teltet en glodheit men deilig varm sen juni ettermiddag med at jeg dro min første linje Ketamin etter og ha fått servert en halv lapp med noe LSD fra våres kjære Norge.
Settingen er på min favorittplass og musikken er og av min største interesse, det er virkelig hva jeg brenner totalt for. Hardstyle og Hardcore, noen ser på dette som overdrevet og umulig og feste til men er bare og prøve selv, så snakker dere nok ikke så mye om hvor fælt det er!
Jeg har trippet ganske mange ganger og vil kalle meg selv erfaren, mitt 7 møte med Lucky skulle bli det beste noen sinne og jeg hadde det virkelig på gefylen kan du si.
Det som er snålt med denne gjengen er at jeg doserte en lapp på 200ug nøyaktig 46 dager før Defqon 1. Jeg har vært i hyppig kontakt med OM, og finner ut at han doserte syre nøyaktig 46 dager før han også, hva er oddsen? Fortell meg det. Vi snappet med hverandre helt i slutten av trippen begge 2 og jeg er intimt sjokkert over hendelsen der, kanskje svar på mange av livets store gåter..

Nøyaktig derfor tok jeg syra sammen med ham og kompisene hans på defqon, vi var under perfekte kår.
Klokka er kanskje 18:00 og syra begynner sakte men sikkert og sige, alt blir litt mer vennlig, omgivelsene rundt begynte og loke seg med synet mitt.
Jeg får servert min første linje med Keta, det gjorde meg mer en meget bekvem, den fungerte etter 10-20 minutter og alt ble enda mere "vennlig"
Samtidig så kjenner jeg den ekle magefølelsen, så jeg går ut av teltet i 30 varme grader med steikende sol. Det var ikke behagelig i det hele tatt, men ketten gjorde det fint fordeom. Syra begynner nå gradvis og fungere sterkere, enda mer moment i alle omgivelser og kroppen føles helt gudommelig og perfekt og suse rundt i! Vi ruller oss en gigaspliff og ja den tar jobselvfølgelig kaka som vanlig for dere som kjenner til det!
Jeg husker at jeg satt på bakken og så opp mot skyene, jeg følte virkelig at jeg var på min personlige himmel på jord og at dette skulle bli en tripp som var rik, fyldig og givende. Jeg er 20 år og har hele livet foran meg.
Vi kler oss til og gå mot festivalområdet og er så jæææævla klare for og klikke helt mongolid hombro mongolia, defqon 1 er fett, defqon 1 er faen meg så rått at man må spenne fast setebeltet!
Når vi går forbi dassene får vi ofte en soulconnection oss 4 (følte jeg, følte alle hadde det likt)
Vi får følelsen av og miste hverandre, og at vi mister kontrollen på veldig rare måter egentlig! Men fyfaen hvor fett det var og gå forbi alle weekend warriors! Vi visste hvor vi alle hørte hjemme og det var nydelig.

Okay? Nå er vi med den velkjente broen og her startet ting og omrotere seg til det absolutt mest givende i hele mitt liv, tror lite kan toppe det, jeg våknet opp til hvem jeg virkelig var og hva defqon gikk ut på personlig for meg. Når vi går oppover brua var det ikke lenger kroppen min som styrte meg, deg var plutselig OK som gikk foran meg og det var så overhode sinnsykt, vi gikk alltid på linjer som den typiske lost in space and time acid squadden ville gjort xD
Se det for dere folkens, en gjeng vikinger på syre som marsjerer over brua, foran oss ligger tidenes drømmeland med svære tivolitelt, scener fra drømmenes teater og musikk som dundrer som fuckings atombomber!
Jo mer vi nærmer oss drømmenes teater, jo mer gikk vi inn i en maze state of mind. (Jeg kjenner adrenalinet pumpe ut nå i hele kroppen for det var så mye glede)
Husker de første kicksa vi hørte fra de syke anleggene.
Det var som om gud "ohm, ohm, ohm, ohm" inn i ørene våres, vi alle ser på hverandre og bare what, er vi i himmelen?
Når vi nærmer oss sikkerhetsvaktene starter vi og miste full kontroll, OK hopper fra venstre mot høyre, OM spinner armen raskt rundt forbi mens han lager lyder, H er bare en luring som tygger tyggis med solbrillene på, og jeg bretter opp ermene på tskjorta!
Jeg er liten og tynn, det var så jævla åndssvakt for meg det øyeblikket, fordi alle i squadden hadde vær sin plukkråttne move mens vi gikk inn imot vaktene xD alle så oss jo :P
Vi blir stoppa og visitert, dem finner ikke XTC en min men de finner alle jointsa og ketten så på innsiden får vi en følelse av impending doom. Men neida, festen har jo såvidt startet!
Vi går inn igjennom the wasteland of defqon 1, her får jeg og følelsen av at jeg ikke styrer meg selv imens vi går imot en scene som er ett 50 meter høyt sverd med masse blinkende lys og strober, fikk igjen denne himmelfølelsen av at alle rundt meg var engler som var av samme kaliber som meg (jeg har hardt det knallhardt i livet)

Musikken begynner og fremstå som ett slags kart, det blir en opplysning og vi forstår alle hva livet besto av på dette punkt, alle snakker om hvor vakkert det var og vandre imot det sverdet!
Jeg får ikke satt ordene på det helt, det var bare så vanvittig og pustetakende... vi var på vei til Radical Redemption for og frelses totalt, jeg hatet RR på denne tiden og skulle til og få en massiv livsomvendning!
Jeg har nå absolutt all respekt for hans harde arbeid og hører konstant på hans sanger med dype budskap som betyr absolutt alt for meg.

Vi står nå foran red stage, etter en lang kamp igjennom the maze of gods, der vi holder på og miste hverandre konstant.
Men jeg greide ikke danse, greide ikke og rave på Radical Redemption for syra gjorde det veldig kleint og ensomt! Ble fanget av den vakre scenen og med all forståelse for musikken hans, fink lyst og legge meg ned på knærne for og be til ham.
Scenen som besto av 2 nakne damer av sølv på 30 meter, 2 tårn til på samme høyde og ett massivt kadaver av en solstatue med alle regnbuens farger som solstrålene, samt en gigantisk jester hat/ djevelhorn på toppen med spartan hjelm var det som fikk meg til og gråte av lykke.
Att noen kan designe ett så vakkert byggverk og plassere det på en festival, att det går ann?
Søk opp gutta, (Defqon 1 2019 red stage så forstår dere meg.)
Vi gikk tilbake til teltet for og blaze enda mere etter ett par turer innom de andre områdene og de var bare bangarang dem også.
XTC en funker godt og alt er velbehag nå uansett hvor kleint ting kunne bli, fant alltid trygghet i det, ingen angst mere for uansett hvor jeg så, såg jeg på en som gurnet og låste kjeven kraftig, alle jeg lagg blikket mitt på var en refleksjon av meg selv.
Var dem på XTC eller var det bare våres kraftige hjerne som gav meg dette innblikket?

Kommer en del 2 etterhvert, og på del 2 følte jeg meg som endel av die dutch luftwaffe (idunno var bare themet i hodet)
Psyko punkz afterparty og for sent til endshow, det var kleint skal jeg love dere!