Ble overrasket da jeg kom til delen hvor du skrivet at du er 18 år. Føler resonnementet her er bra, og gir mening. Skal ærlig si at jeg har lekt med tanken om at alt er en simulering selv, men kan ikke si at det påvirker meg videre. Hva har det å si om det er en simulering, min oppfattelse av det som skjer ser virkelig ut, det høres virkelig ut og det føles virkelig. Opplevelsene og erfaringene jeg har fått med meg gjennom livet er virkelig, FOR MEG. Om livet er en simulering eller ikke føler jeg at er ubetydelig, da jeg ikke kan gjøre noe annet enn å gjøre det beste ut av det.

Utifra hva du skriver, så ville jeg nok prøvd en runde hos psykolog.. skader ihvertfall ikke å prøve