Velkommen til (u)virkeligheten!

Kriveligheten er kanskje triveligere, men (u)virkeligheten er mye mer (u)virkelig.

Først og fremst: Gratulerer, du har blitt bevisst din egen dødelighet. Det er ikke alle forunt. Døden er så sømløst integrert i livet at mange kan leve et helt liv uten å noen gang få øye på den. Martin Heidegger insisterte til og med på at døden er det eneste som dypest sett bare er ditt, for det er ingen som kan ta den fra deg! Uten døden hadde det ikke vært noe du kunne kalle ditt eget, det er kun døden som gjør at DU er mulig. Du kan gå i døden FOR noen, du kan ofre ditt liv for noen du elsker, for dine barn, eller for noe du tror på, men du kan aldri påta deg noen andres død, du kan ikke spare noen fra å dø, du kan ikke frata noen deres død, uansett hvor mye du selv er villig til å ofre. Døden, den er dypest sett din og bare din, det eneste umistelige du har i denne ufattbare verdenen hvor alle ting ustanselig glipper ut av hendene våre. Døden er alt livs jordsmonn og den er ditt eget jegs dypeste grunnfjell..