Joda, det er greit å utforske sinnet sitt og fundere på livets gåter og absurditet, men hvis det begynner å gjøre deg syk så er det på tide å innse at dette ikke er produktivt og heller ta en pause. Eventuelt finne en måte å håndtere/reframe det på, men ikke alle klarer det på egen hånd. Det er absolutt ikke optimalt å gå rundt og grue seg til hva som skjer etter døden, for noe svar får du ikke mens du lever. Jeg anbefaler en mer pragmatisk tilnærming og heller fokusere på nuet og det som er relevant/mer jordnært. Den tid, den sorg.

Jeg har hatt eksistensiell angst selv og tilstanden kan beskrives som å gå i sirkler. Det er utmattende og du får ingenting ut av det annet enn en utslitt psyke. DMT har gitt meg en del håp om liv etter døden, men, i fare for å bli oppfattet elitistisk, vil jeg ikke anbefale det til hvem som helst. Det er normalt å stille spørsmål ved eksistens i den alderen hvis man har noe mellom ørene. Du formes som et menneske akkurat nå, TS, det ordner seg for snille gutter (og jenter) skal du se