Hm, jeg tenkte mye i samme baner før. Hvordan kan man være lykkelig, når man når som helst kan miste alt? Hvor kom "alt" fra? Hva er "alt"? Jeg har lært å leve med det, og det gjør mange andre også, for det er ingen annen vei utenom, hvis man vil fokusere på livet. Det finnes ingen svar, og det er det som gjør det latterlig. Er man så heldig at man dør av alderdom, så er man dritt lei livet uansett. Hva kan man gjøre når kroppen og hjernen såvidt samarbeider? 80 år er lenge!

Du har nok ikke psykose, men din mentale helse er sliten av overtenkinga. Oppsøk lege eller psykolog om det ikke forbedres.

Alle kommer til å dø, men frem til da lever man, husk det.