Jeg er ingen psykolog, men det høres ut som derealisering som bunner seg i eksistensiell angst (eller/og generalisert angst i tillegg). Du er ikke psykotisk (den noiaen du opplever når du føler at alle stirrer på deg er ganske normalt hos mennesker med angstlidelse), men trenger sannsynligvis hjelp hvis det preger deg mye i hverdagen. Ta en tur til fastlegen og be om henvisning til psykolog. Overdriv hos fastlegen om du må, for dette må de skjønne er alvorlig. Ellers kan det ta evigheter å få behandlingsplass. I mellomtiden forsøk å holde deg opptatt med noe og ikke dvele på uvirkelighetsfølelse og døden. Ikke tenk på deg selv som syk heller, det har en tendens til å forverre symptomene.