Jeg har fått tillatelse fra oven til å lage denne listetråden, og ble lovet at den fikk stå så lenge folk oppførte seg.
Dette er ikke en anbefalingstråd, det finnes det allerede flere av, så bruk dem om du vil ha eller gi en anbefaling.
Dette skal kort og greit være en tråd der du forteller hvilken bok du leste sist.

Vi er interessert i hvilken, hva, hvorfor og hvordan.
Altså, hvilken bok leste du, hva handler den om, hvorfor leste du den og hvordan likte du den?

Vær snill og prøv å holde styr på formatering av innlegg, og ikke fyll tråden med usakligheter og utenomsnikksnakk.
Ikke post om du ikke har tenkt å skrive ordentlig, ingen er interessert i å lese en enkelt linje slengt fra deg i forbifarten, som "Leste Beatles fordi læreren tvingte meg, den var bra."
Post så utfyllende at du ville hatt lyst å lese innlegget selv.
Derfor jeg ville opprette tråden var fordi jeg er nysgjerrig på hva folk faktisk leser her på bruket.
Ikke vær redd for å poste ofte, og ikke spar deg til du har lest en bok du virkelig likte.
Leste du en bok du ikke likte eller ikke forsto?
Skriv om den allikevel.

Krysser fingrene, og går selvfølgelig ut først;

Hvilken: "Notes from a dirty old man" av Charles Bukowski.

Hva: En samling delvis autobiografiske tekster publiserte i det legendariske litteraturmagasinet Open City.

Hvorfor: Jeg har tidligere lest en del Bukowski, og da jeg snublet over denne i bokbutikken forleden dag, plukket jeg den med meg, da jeg har likt det jeg hadde lest før.

Hvordan: Jeg likte boken veldig godt. Det er klassisk Bukowski; fyll, sex, vold, hor, misgyni og selvforakt, bare enda mer komprimert enn i de lengre tekstene hans. Jeg liker veldig godt denne typen tekster der man ikke blir tvunget til å følge et narrativ, men bare blir kastet rett ut i historien, og disse tekstene er så umiddelbare at det aldri byr på problemer å leve seg inn i dem.
Som han skriver i boken; "En intellektuell sier en enkel ting på en vanskelig måte, mens en kunstner sier en vanskelig ting på en enkel måte".
Dette etterlever han til gagns, språket er enkelt og bent frem, men han evner å formidle på en sterk måte, og boken veksler mellom å være hysterisk morsom og tragisk, ofte på samme side.
Han var jo uten tvil en utrolig kjip fyr, men man kan ane hvordan han ble sånn når man leser tekstene.