Tråd: Ateisme
View Single Post
Sitat av GalFisk Vis innlegg
Ateister er vel mer komfortable med et virkelighetsbilde som inneholder hull, usikkerhet og uløste spørsmål. For de som er særlig vitenskapelig lagd er nok dette til og med en del av sjarmen, da det betyr at det finnes nye ting å oppdage.
Vis hele sitatet...
Jeg kan ikke snakke for andre, men for min egen del vil jeg svare litt ja, men soleklart mest nei. Det er kult å finne ut nye ting. Følelsen av å vite noe som du med sikkerhet vet at ingen andre har visst før deg, den er sublim - selv om det bare er snakk om en uvesentlig detalj i den store sammenhengen. Men. Dersom jeg hadde fått en mulighet til å vite alt, så hadde jeg ikke lagt bånd på meg for å bevare magien akkurat!

Hva jeg personlig føler om saken er imidlertid ikke relevant. Virkeligheten er som den er, ganske uavehengig av mine ønsker og preferanser. Det er helt vanlig å føle på eksistensiell angst, selv om du ikke finnes det grann religiøs. Imidlertid er det fint lite du kan gjøre med det. Jeg kan ikke velge å tro på en påstand, så dersom hjernen min fastslår at det finnes for lite informasjon til å ha en informert mening om saken, så henfaller jeg til å tenke at jeg ikke vet hva svaret er. Det kan godt hende jeg veldig gjerne skulle visst det, og det kan endog hende at jeg lyver om saken til andre - av hensyn til sosiale konvensjoner, for å redde ansikt eller unngå å fornærme noen - men jeg kan ikke lure meg selv til å tro at jeg vet noe jeg ikke vet. Det er ikke sikkert jeg er komfortabel med denne uvissheten, men det endrer absolutt ingenting. Det er helt enkelt ikke mulig for meg å tro i religiøs forstand. Usanne påstander rakner for meg, uavhengig av hvor mye jeg skulle ønske at de var sanne.

Sitat av GalFisk Vis innlegg
Religioner har ofte både ferdige svar og advarsler mot å syne disse svarene i sømmene. Å slutte å stille spørsmål og utforske skulle ihvertfall for meg være en stor oppoffring. For andre er det sikkert en komfort, eller noe som er verdt å offre for å få være en del av noe som føles stort og viktig.
Vis hele sitatet...
Ja og nei. Jeg har møtt mange mennesker med en forbilledlig evne til å stille spørsmål og ufordre vedtatte konvensjoner, og jeg har møtt religiøse mennesker som bruker adskillig mer tid og mentale krefter på å filosofere enn det som er normalt. Selvsagt finnes det avstumpede idioter som avskriver alt de ikke forstår ved hjelp av guden sin, men disse er hverken spennende å snakke med eller om. Hvis vi holder oss til de litt mer intelligente og intellektuelt redelige, så virker det for meg som om mange religiøse mennesker tror på et knippe påstander på rent følelsesmessig vis. De føler at det de tror er sant, men de hverken kan eller vil forklare hvordan det er mulig. Når de presses litt, så kommer man stort sett frem til at jeg som ateist mangler den følelesen de har. Der jeg da sier at dette skyldes kognitive bias og velkjente psykologiske fallgruber hos de, så svarer de at min manglende tro skyldes en manglende evne og at de like lite kan forklare meg troen med rasjonelle argumenter som jeg kan forklare farger for en blind. Og akkurat det siste er et besnærende problem! For, sett at du var den eneste i verden som kunne se, og at samfunnet forøvrig hadde tilpasset seg blindhet. Du kunne muligens bevise eksperimentelt at du kunne iaktta ting på avstand for de blinde forskerne, men hvordan ville du i det hele tatt forklare konseptet om farger? De ville med rette avskrevet dine observasjoner som uforståelig rabling, men det betyr ikke at du tar feil - bare at dere ikke deler det samme begrepsapparatet.

Jeg kan faktisk ha stor respekt for religøs tro, så lengde den troende er ærlig med seg selv om den. De mest bokstavtro bibelhumperne, jihadistene og lignende oppfyller dette kriteriet i svært liten grad.
Sist endret av Myoxocephalus; 15. april 2018 kl. 20:40.