Det er ingenting som sier at man som ateist må ha noe standpunkt til the big bang. Jeg vil imidlertid tro at de fleste ateister godtar at the big bang er den mest sannsynlige hypotesen på universets opprinnelse. Dette fordi de oftest nok har tro på vitenskapen. Og vitenskapen er, i motsetning til religion, slik at man beholder en hypotese til den blir erstattet av en annen. Så langt synes the big bang å være den mest plausible forklaringen på hvordan universet oppsto. Det støttes både av observasjoner og eksperimenter. Teorien sier, som du er inne på, at før the big bang så var det ingenting. Det oppsto spontant. Men her kommer man langt inn i ekstremt abstrakte fysiske emner som selv de som driver med det ikke har kommet til bunns i. Det er heller ikke gitt at det er mulig å finne ut av det, eller at det i det hele tatt er et meningsfullt spørsmål å lure på hva som var før universets opprinnelse. Det er menneskelig natur å søke svar på slike spørsmål, vi ønsker å finne mening, slik er hjernen vår skapt. Det betyr ikke at det må finnes et svar.

Som sagt, premisset ditt om at ateister må tro på noe «annet», feks vitenskap, stemmer ikke. Men la oss nå ta utgangspunkt i de som «tror» på vitenskapen da. Den enorme forskjellen mellom vitenskapen og religion er, som nevnt, at vitenskapen er foranderlig. Får man nye beviser så endrer man oppfatning. Religion baserer seg utelukkende på påståtte sannheter som ble skrevet ned for, stort sett, flere tusen år siden. Og er pr definisjon immun mot endring etter som nye beviser dukker opp.

Den siste delen din om at begge har en «teori som er umulig å forstå» skjønner jeg ikke helt. Det er en påstand i det spørsmålet som jeg ikke uten videre kjøper og du sammeligner epler og pærer.

Det gjelder også det du sier om at begge har en tro på noe som potensielt har vært evig. For det første så mener man ikke at universet har vært evig. Det startet ved the big bang. Før big bang var det ingenting. Og da mener jeg ingenting på en måte som er vanskelig å helt ta inn over seg eller forstå. Det er meningsløst å snakke om noe før big bang i det hele tatt, da det ikke fantes tid før the big bang. Tiden oppsto ved the big bang. For det andre så bruker du begrepet tro likt for teorien om universet og Gud likt. Det er to forskjellige typer tro, jeg liker ikke en gang å bruke ordet tro i sammenheng med vitenskap. Man tror kanskje på den vitenskaplige metode, men det er fordi den bygger på allmene, logiske prinsipper. Ikke fordi en eller annen har skrevet det ned i en bok. Og det å «tro» på den vitenskaplige metode (vel, det er flere metoder og prinsipper, men for enkelhetens skyld kaller jeg det det) betyr ikke at man ubetinget «tror» på enhver vitenskaplig teori. Det er muligens mer presist at man aksepterer teorien som den beste beskrivelsen av virkeligheten pr i dag. Fullt inneforstått med at ting kan endre seg. Det er slik vi har fått datamaskiner, medisiner, månelandinger, roboter på mars, TV, værmeldinger, biler, fly, elektrisk lys, maling som beskytter huset ditt ... absolutt alt vi omgir oss med i dag. Så konseptet funker. Noe slikt kan man ikke vise til for religion. Tvert i mot er det lett å motbevise mye av det som står i feks bibelen. Og bibelen, eller evt prinsipper man finner i den, har ikke skapt et eneste fly eller en eneste medisin.

Litt vanskelig å svare på alt du spør om, da det virker som om du fremdeles er søkende og ikke helt har fått grep på alle begrepene, men svaret mitt til dette, og essensen av det hele er at begrepet å «tro» i forbindelse med feks big bang ikke er det samme som å tro på en gud, ånder, tusser, enhjørninger, aliens eller hva det nå måtte være av åndelige ting.