Benzo utsetter bare problemene dine.
Jeg var i din båt, sosial angst og panikkanfall dagen lang, angst i butikken, tør ikke gå på trikken, veldig redd for folk og alt utenfor døra mi, det tok over hele livet mitt og jeg var ikke utenfor døra på et helt år, sendte handleliste med familien så de kunne dra på butikken for meg.

Det kom til et punkt hvor jeg hadde et helt apotek med forskjellige medisiner mot forskjellige typer angst, det gjorde bare vondt verre.
Jeg var helt ubrukelig uten benzo og selv med benzo var jeg et skjelvende vrak.

Til slutt var det nok, og i et klart øyeblikk skyldte jeg tabletter for flere tusen ned i dass, derfra sto det på med heftige abstinenser etterfulgt av depresjon til de grader, jeg sto i det noen måneder og ting ble soleklart bedre med tiden, jeg ble mindre var på folk, jeg lærte meg å si hei til folk og tok kontakt med gamle kjente slik at jeg fikk tatt opp gamle vennskap, de fleste var inneforstått med at jeg slet og at jeg ikke var helt i vater.
Men det gjorde ikke noe, de var bare glade for å se meg utenfor døra igjen og det gjorde ting enda lettere igjen.

Det tok ennå et år før jeg ble helt klar til sinns og frisk nok til å kunne gjøre som jeg ville igjen og ikke la angsten styre livet mitt.
Det var noen harde år å komme seg av medisinen det skal jeg ikke legge skjul på, jeg klarte ikke å slutte helt med en gang, jeg sprakk noen ganger og gikk til innkjøp av nytt apotek som ble skyldt ned igjen etter par uker, men det ble lengre og lengre tid mellom hver gang jeg brukte benzo og jeg lærte meg at ting fungerer best uten snarveier, det var tøft som bare det.

Ting ble bra tilslutt og jeg har kanskje en eller to episoder iløpet av et år med helt forferdelig angst, det er drit kjipt uten medisiner, men det er best sånn fordi at nå fungerer hode mitt igjen, jeg er hel og jeg har kontroll over livet mitt.
Satser på at neste år og resten av livet blir angstfritt.

Dette var ikke noe jeg innså på egenhånd, jeg kom over en helt rå dame innenfor psykiatrien som hjalp meg å forstå hvor mye medisinene styrte livet mitt, hun var til dels motstander av å medisinere folk med stemningstabiliserende og angstdempende medisiner, hun sa at man måtte lære seg å leve for egen maskin.
Jeg tok ikke henne så veldig seriøst da jeg gikk til behandling hos henne, men lærdommen satt spor i årene fremover og det hjalp meg å ta kontrollen tilbake.

Jeg jobber nå fulltid med mennesker jeg tidligere aldri kunne tenke meg å oppholde meg i samme rom som og jeg studerer fullt ut på fritiden.
Kan uten noen problemer dra på besøk eller bli med venner på besøk til folk jeg ikke kjenner, det kunne aldri falle meg inn tidligere.
Jeg er rett å slett helt frisk uten medisiner og det er deilig!

Nå vet ikke jeg så mye om din situasjon, men utifra det jeg leser så kanskje det jeg skriver kan hjelpe.