Jo du har rett i at foreldrene kan virke tafatte, men folk gjør ofte det beste de kan for dem de er glad i - og kanskje er klarer ikke moren til denne jenta å forholde seg til alvoret på noen annen måte? Hun moren kan jo ha sine greier hun sliter med for alt vi vet. Sånt er jo ikke optimalt, men hvem har det vel egentlig optimalt?

Men veldig enig med deg i at hun som sliter bør forsøke på nytt med annen psykolog. Kanskje kan ts være pådriver eller faktisk bli med som moralsk støtte på første time?