Synd, for det er det som må til. Vårt samfunn styres av økonomi. Klimaet styres imidlertid av fysikk og kjemi. Hva som er "praktisk gjennomførbart" eller "økonomisk gunstig" er helt enkelt ikke relevant for kjemiske likevekter og Navier-Stokes ligninger.

Her tenker du helt feil. Hvis vi lar vår olje ligge under bakken, så er det en enorm menge karbon som ikke blir tilført atmosfæren. Om vi brenner olja selv, eller om vi eksporterer den til noen andre som brenner den for oss er ikke så fryktelig relevant i så måte. Dette handler ikke primært om våre utslipp, men om verdens. Vi kan redusere verdens utslipp ved å begrense tilgangen på hydrokarboner. Det er vel egentlig ganske opplagt?

Then we're fucked. Jeg aner ikke hva de langsiktige konsekvensene av en total omlegging av økonomien vil bli. Men jeg vet hva konsekvensene av å la det være er: Ubeboelig planet. Ikke sånn radioaktiv post-apokalyptisk Mad Max-ørken, men klode der de mest komplekse livsformene i beste fall er leddyr.
Bevaring av eksisterende samfunnstrukturer er ikke lenger på agendaen. Det toget gikk for flere tiår siden.

Hvem er "folk"? Ganske mange av oss er faktisk rasjonelle nok til å akseptere det uunngåelige og er villige til å ta konsekvensene av det. Jeg ofrer gladelig litt velstand for å overleve.

Too little, too late. Det toget har gått. Vi er alle i samme båt, og skuta heter Titanic. Det hadde sikkert vært lurt å styre unna det isfellet, men nå har dessverre skroget revna. Det hadde vært dritkult å sette ny rekord over atlanteren, men dessverre er skuta i ferd med å gå ned, så nå bør vi heller prioritetre å få flest mulig ned i livbåtene før det er for sent.

Det er da ingen som har sagt at man skal stanse alt over natta. Slutte å lete ette rnye felt, slutte å bygge ut - ja. Selvfølgelig, ja! Det er imidlertid ingen seriøse aktører som har sagt at man bare skal kutte all bestående produktsjon tvert.

Det er dessverre ikke mulig. I alle fall ikke i tilstrekkelig grad. Utvikling er per definisjon det motsatte av bærekraftig. Selv økonomene er enige i at evig vekst er umulig. Igjen, det er enkel fysikk. De fleste har imidlertid lent seg tilbake og sagt "vekst i vår tid". Vel. Dersom en mindre brå overgang til et paradigme som bygger på noe annet enn evig vekst var ønskelig, så burde man begynt å legge om kursen rett etter krigen. Da kunne man kanskje klart å få i stand en gradvis overgang til en ny virkelighet. Slik det er nå kommer vi til å møte veggen på et eller annet vis. Jeg vet ikke eksakt hvilken vegg, eller hvordan vi vil treffe den, men jeg vet at den er der og at vi kommer til å møte den. Derfor bør vi bremse. Å mase om fortsatt vekst er imidlertid å prøve å dytte pedalen enda litt hardere ned i bunnen.

Økonomiens spilleregler kan endres. Fysikkens lover er ubønnhørlige.