Vet ikke helt om du er seriøs eller om du bevist forsøker å dreie tråden, but I'll bite.

Seriøst, du tror noen like å bli voldtatt? Som offer for overgrep kan jeg fortelle deg at ingen jeg har møtt i gjennom årevis med gruppebehandling, mestringsgrupper eller offer for voldtekt eller overgrep jeg har møtt under innleggelser, ingen av alle disse menneskene likte å bli voldtatt. Ingen. Hva faen er det som får folk til å spre sånt tøv? Er det for å villede eller er det for å trøste dere selv for at dere har en personlighet som er tilbøyelig til voldtekt? Jeg sier ikke at det må være sånn, jeg bare undres. Jeg har hørt det av andre også, tidligere. Uten at jeg forsøkte å spørre hvorfor de tror det er slik at enkelte liker å bli voldtatt, men jeg fikk meg ikke til konfrontere tidligere.

Kanskje forstår du ikke at det er forskjell mellom fantasi og virkelighet? Enkelte kan ha fantasier om voldtekt, og enkelte forsøker å leve ut slike sider i rollespill. Men de vet jo at det er et rollespill, de har avtalte stopp-ord, og de utforsker slikt sammen med mennesker de stoler fullt på. Fordi når det gjøres i en slik kontekst så er det ufarlig, og det er ingen tvang det bare gir en illusjon av tvang. Men snakker du med mennesker i feks sm eller rollespill miljøer så vil de se at de ikke ønsker å bli voldtatt eller grisebanket. De ønsker å utforske, utfordre og leke i trygge omgivelser sammen med trygge mennesker. Og det handler aldri om voldtekt eller tvang.

En lykkelig heroinist? Really. Vi snakker uteligger med kongsbergknekken? Nei det tror jeg ikke forekommer. Er med på frivillighetsarbeid og jobber ofte rundt og med nettopp slike mennesker. Og de ville nok glatt valgt noe helt annet om de kunne velge. Nå er det selvsagt grader av å være lykkelig og grader av å være missfornøyd med situasjonen og livet men å si at de er lykkelige tror jeg er å strekke ting veldig langt.

De får smake på endeløs frihet, men med den friheten kommer også mange utfordringer, problemer og vanskeligheter. Alt fra det å være boløs i en lengre kuldeperiode, konstant i en vanskelig økonomisk situasjon, mentale og fysiologiske helseproblemer, dårlig tannhygiene, mye tann og kjevebeinsproblemer og ofte enorme smerter.

Kanskje er det blitt flinke til glede seg over de små tingene, men jeg tror en som er uten bolig og nesten helt uten tenner, med gulsott, frostskader og sår som ikke gror skikkelig virkelig er lykkelige. De har nok som de fleste andre en iboende trang til å klamre seg til livet, kanskje i påvente av en bedre morgendag eller å nå sine drømmer, men snakker du med de om slikt så vet de nok at det blir med drømmen. For jaget etter neste sprøyte dikterer alt de gjør, alt de er og alt de blir. Så hvorfor ikke glede seg over et varmt måltid på "suppestasjonen i femmila", for det er ennå langt igjen og det venter fortsatt mange motbakker.