Det er jeg enig i. Hvem som er venn og fiende er i ytterste forstand alltid et spørsmål om perspektiv. Alle lover er også i ytterste forstand arbitrære. Hvis jeg stjeler en sjokolade, hvilken straff skal jeg få da? En liten bot eller et piskeslag? Hva om jeg stjeler hundre sjokolader?

Jeg er inneforstått med at lover er menneskeskapte, og gjenspeiler viljen til sine opphavsmenn og kvinner. Lovene vil alltid være et vitnesbyrd om deres syn på ting, og har ingen gyldighet i seg selv. Dessuten er det slik at lover alltid fortolkes av nye generasjoner og grupperinger.

Siden jeg ønsker å drepe det jeg ser på som sterke trusler som kan drepe/voldta meg og mine, ønsker jeg å ha lover som sørger for denne, hm, drepingen.