Ja jeg vet jo at dette er vanlig, men at det er vanlig gjør det vel ikke mer korrekt? Jeg finner at det i beste fall undergraver tilliten til hele rettsapparatet. Tenk på de som havner i sånn situasjon. Frikjent for kriminalitet. Likevel dømt til å betale erstatning. Og ser en på summene som skal betales så kan jo slikt faktisk gjøre at frikjente ender opp som gjeldsslave og mister både bolig og bil. Og på toppen kommer bonusen med at folk lettere vil tro at "det må ha skjedd noe" siden det ble dømt erstatning.
Nei dette kjennes helt feil ut for meg.
mentalmelt ble litt for lang å lese nå så jeg leste innledning og konklusjon. Konklusjonen var vel ikke overraskende når en tenker at oppgaven er skrevet av jusstudenter. De har jo en annen tilnærming til både tolkning og en dypere forståelse enn hva vi vanlige folk har.
Fra oppgaven;
Når det gjelder det sivile beviskravet er det generelle utgangspunktet sannsynlighetsovervekt. I
saker som omhandler forhold av graverende art skjerpes dette kravet til klar sannsynlighetsovervekt.
Dette er et lavere beviskrav enn det som praktiseres med i straffesaker, men noe høyere
enn vanlig sannsynlighetsovervekt.
Det er jo nettopp dette som er årsaken til at vi vanlig dødelige synes det er merkelig at det å bli frikjent ikke nødvendigvis betyr fri for skyld i jussens forstand.
Jeg skulle nok heller sett at frifinnelse i strafferetten vil lagt saken død. Jeg ser at gjengs oppfatning i fagmiljøet er at slik vi gjør idag er den beste måten, men må si at det for meg føles helt feil. En frifinnelse burde være nettopp det. Frifinnelse. Og da kunne den som ble frifunnet gått med rak rygg uten å føle at andre tenker de er skyldige.
Mer fra oppgaven.
Ved å innføre likeretningsprinsippet ville utfallet av straffesaken være avgjørende for det sivile
krav, slik som ved straffeprosessloven av 1887 eller den danske ordningen. Dersom tiltalte blir
frifunnet i straffesaken vil det sivile krav falle bort. Og motsatt, dersom tiltalte blir domfelt i straffesaken vil det sivile krav også bli avgjort i samme retning. Dette ville kanskje vært en
løsning som ville være lettere for ikke-jurister å forstå, enten er man skyldig eller så er man
ikke skyldig. Det ville også vært mindre belastende for tiltalte i de situasjoner hvor han ble
frifunnet i straffesaken, og erstatningskravet ikke lengre ville være aktuelt.
Sist endret av random67489; 6. juli 2018 kl. 02:43.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.