Det er veldig lett å ønske seg til noe annet når man ikke har kjent den devesterende effekten av fattigdom og urettferdighet selv. Når man aldri har vite hvordan virkelig usikkerhet for fremtiden, må vokse opp uten å ha en mulighet til komme seg ut av situasjonen. Effekten av fattigdom er fører til fysiske forskjeller i hjernen. Det å måtte bekymre seg over eller bare leve med realiteten at om et nært familiemedlem eller deg selv ikke vil kunne få ordentlig behandling ved sykdom er en realitet mange vi i Norden har vanskelig for å se for oss. Det er en jævlig brutal realitet for mange. Folk jeg snakker med et par ganger spør med måpende blikk, om du får kreft, så betaler altså staten for behandlingen din uansett hva? Du kan gå på universitet uten å betale og samtidig få støtte og lån for leveutgifter fra staten? Du fåt et minimum av økomisk hjelp om du blir ufør?

Ikke undervurder den brutale virkeligheten sin effekt på din følelse av frihet. Alkoholpriser er billige russland men det er lite frihet i å være så frafrøvet fra muligheter at man drikker seg ihjel.før man er 40. De drikker seg ikke ihjel fordi de er frie, de drikker seg ihjel fordi de er buret inne.

Selvfølgelig er at altids mulig at du hadde lykkes ekstremt god - og kanskje bedre - enn du ville gjort i Norge. Fullstendige frie rammer vil definitivt gavne noen. Jeg vil påstå derimot, at om du ikke er på vei mot en skikkelige kariere eller "sukess" med alle de mulighetene som finnes nå så er du neppe en av de. Også, er det ikke hyggelige (og forsåvidt tryggere) å leve i et land hvor alle har det greit, selv om det er noen småting man irriterer seg over, som feks alkoholpriser og lignende?