Hei, vil bare slenge ut et raskt spørsmål evt diskusjons-emne.

Har fullført studiespesialisering med realfagskombinasjon, skulle inn i militæret etter det men kom ikke inn av lumske grunner. Jobber nå fulltid, og skal gjøre det frem til neste høst, men skal altså søke på skole allerede i Mars/April.

Har vilje til å lære, er rutinert og bedriver sunne hobbyer, men har ikke noe jeg virkelig brenner for. Sliter derfor som mange andre med å finne ut hvilken linje som passer best, men en kunsterisk retning frister. Det hadde isåfall vært et vemodig valg, ettersom jeg egentlig ikke har noen spesielle kunstneriske evner som utmerker seg, som f.eks at en er usedvanlig flink til å tegne, synge, spille piano eller hva det måtte være.

Ettersom disse evnene (foreløpig) ikke er tilstede, burde jeg bare se bort fra disse utdanningsveiene og begi meg ut på noe mer tradisjonelt?

Mener jeg har blitt oppfostret med tanken om at en kan bli akkurat det en vil, og i Norge ser det ut til at mulighetene faktisk ligger der også. Med mulighetene innen rekkevidde, tenker jeg hvorfor ikke. Problemet ligger nok mest i at jeg ikke hadde musikalske, kunstneriske, "eksentriske" foreldre - men heller den typen foreldre som oppfordrer til fotball-spill o.l. (noe som forøvrig var et greit alternativ). Føler jeg er ved et veiskille det valget står mellom å "bli en grå mus" (lite eksentrisk valg, snekker/elektriker w/e) eller å "følge ens drømmer" (sett at en hadde drømmer).

TL;DR: Ingen særegne kunsteriske/musikalske/artistiske evner, iallefall ingen påpekt av noen med kompetanse. Vurderer estetisk utdanningsvei, frykter det kan være et dumt valg ettersom jeg ikke har særegne evner innad tema.

Gir dette mening, noen som kjenner seg igjen? Erfaringer?