Følgende er min første bruk av 2C-B og første gangen jeg har brukt psykadelika.
Selv om jeg leste meg opp mye på forhånd, så er det tydelig at jeg ikke har lest nok om effekten av 2C-B.
Har også noen spørsmål helt til slutt, for dem som ikke gidder å lese detaljer hva som skjedde under trippen, men likevel vil hjelpe en å lære.
Setter pris på alle tilbakemeldinger!

15:10 : Første tablett, merket med 20 mg.

16:20 : Begynner å merke litt effekt. Mista konsentrasjonen av det jeg så på, og måtte gjøre noe annet. Gikk ut. Litt merkelige ting i sidesynet og er merkelig detaljeorientert. Detaljene kan være fordi man prøver aktivt å se om det er noe som ikke stemmer med virkeligheta eller beveger seg som ikke skal osv. Fant ingenting. Ellers susete og føler meg høy, men klar.

17:37 : Nærmer oss da effekten av første tablett skal være på maks (ca 3 timer inn), så tok en tablett til

18:10 : Pauset en youtube video. Så ansiktet til personen forandre seg. Rynker ble glattet ut, dratt ut og forandret. Øynene forandret fasong og ansiktet forvrei seg en del. Hvor stor denne effekten var, varierte også fra ene skjermen til andre.

18:20 : Mye mer susetete i hodet og føler meg sterkt påvirka. Sånn som i skikkelig cannabis rus eller hard fyll. Forskjellen er at man er mye mer klar i hodet og klarer å skrive ned ting som det her. Ellers legger jeg merke til et svakt grønnskjær i teksten på skjermen mens jeg skriver.

19:20 : Vært ganske mellow lenge. Kjennes som effekten drar seg opp litt. Omtrent som å kjenne blodet pulsere ut i fingertuppene. Ellers veldig susete. Føles ut som å være veldig høy på cannabis.

19:42 : Effekten ser ut til å ha dabbet av litt. Men blurry vision og er relativt i «nuet». Det vil si at det er lite ekstra tanker i hodet og er sjeldent tomt. Ganske stille. Tenker litt at alt dem sier om psykadelika virker overdrevet, eller at jeg har høy tolleranse eller bare ikke reagerer på stoffet sånn som alle andre.

19:45 ish : Alt nedover her er skrevet etter 22:11 (og renskrevet dagen etter)
Tok et langt drag av vapen og holdt det inne. Hørt at cannabis dobler effekten.
Etter å ha fått et ekstremt hosteanfall som nesten endte med å spy, så fikk jeg satt meg i sofaen igjen. Tilbake i sofaen så leita jeg etter musikk som kanskje passer seg bedre mot dette enn rock og metal som jeg vanligvis hører på. Fant Open Air spilleliste på Spotify med rave sanger.
Satte på første sangen og prøvde å konsentrere meg om musikken. Jeg så at refleksjonen av sprossene på vinduene, som syntes på TVen, beveget seg. Fokuserte på det og prøvde å forsterke effekten. Så at dem sto stille hvis jeg ikke tittet på TVen. Prøvde så å få pulsinga jeg kjente i hodet til å matche bassen i musikken. Vi er kanskje 30 sekunder inn i sangen på dette tidspunktet.
Refleksjonen av sprossene beveger seg nesten som i en dans. Dem blir til to ansikter, av samme person, som ser mot hverandre fra siden. Disse blir større, mindre og roterer. Andre mønstre blir til det samme ansiktet. Ansiktene delte seg opp i små bilder som dekket hele veggen. Så begynte dem å spinne og tok så og fylte hele veggen, taket og alt jeg så. Andre mønstre formerte seg, roterte og spant ut fra TVen.
Lyset fra sola igjennom vinduet, laget et mønster med håret til personen som er avbildet på spotify. Det var som om det var ett, og da lyset danset og flytta på seg, var det som små streker av lyn i håret og fulgte med. Bok hylla over Tven hadde bøker som dansa «magedans» med musikken, eller bare pulserte i takt med musikken, hvor bokstaver ble til øyne (minnet om reptiler) som så på meg. RR i George RR Martin ble til drager.
Jeg hadde full forståelse for hvordan hjernen fungerer når det kommer til å se reptiler og ansikter i ting som ikke er noen av delene. Det at folk ser slanger når dem tripper og blir redde, ga sånn sett mening.
Håret til han som er avbildet, ble til et steinhugget maleri, i tre deler. Hvor hver del avbildet forskjellige ting. I det øverste av disse tre bildene (eller det til venstre, siden bildet lå sidelengs), så jeg en mann leke med barnet sitt på stranda, jeg så filminnspillinger av historier ingen har tenkt på ennå, spill gjort mer virkelig enn noe spill har vært med mer.
Hver av disse tre delene kunne gi meg innblikk i hundrevis av scenarioer og liv.
Jeg kunne følge disse livene en hel dag, en time, et sekund, for å se hvordan det var.
Samtidig som alt dette skjer, og mer som jeg ikke husker, så er hele kroppen i ekstase. Hver nerve virker til å sende ut den beste følelsen du noen gang har kjent. Gjaldt for så vidt mest armer og ben, mens magen og brystet var mindre. Skrittet var det absolutt ingenting.
Denne følelsen var som tusen små orgasmer som skjedde hele tiden, konstant.
Dette ga hele tiden tanken om at «det her er sånn en overdose må føles som». For ingenting kan være så intens «godt», så lenge, uten å fundamentalt ødelegge noe.
Det var ingen form for glede eller noe ut av det. Det var bare helt jævlig ekstremt godt.
Det over er da fra en sang på under 3 minutter, hvor 15-30 sekunder ble brukt på å «starte» opp alt sammen. Det er de lengste 2,5 minuttene jeg noen gang har opplevd.
Selv om jeg har forklart over så godt jeg kan, så er det umulig å sette ord på hvordan tilstand jeg var i da musikken ble spilt.
Neste sang kom jeg halvveis ut i, før det var en «pause» fra bassen og det rytmiske, hvor jeg kunne rive meg løs. Mest fordi jeg var redd for hvordan den ekstasen kroppen kjente ville bli, eller gjøre med meg, om jeg fortsatte. I denne sangen hadde jeg forsøkt å fokusere på pusten, kjenne etter på hvor hunden befant seg og tenkt hardt på om jeg faktisk trengte hjelp. Pustinga gikk over til diverse syn om alt og ingenting.

Jeg fikk kastet meg opp fra sofaen og la meg i senga på soverommet. Klokka er på dette tidspunket omtrent 20:05, ish.
Jeg hentet meg et glass vann, for utrolig hvor uttørket munnen kan bli så fort, før jeg la meg i senga.
I senga fortsatte det i mye av det samme. I en av småhyllene, i det venstre soveromsskapet, er det to plastposer. Disse kunne jeg få til å se ut som marmor om jeg ville. Jeg kunne forvandle det fra hardt til mykt når jeg ville. Disse posene kunne jeg se som et nesehorn som sto ved ei buske, to dinosaurer som sloss eller drikker fra samme vann, to damer som sitter på sine knær og vasker gulv. Høyre pose kunne også være en «gargoyle», enten med store øyne og stor munn, med spisse tenner, som så slu ut. Eller som et mer vilt dyr, blanding med en drage, som enten sprutet små flammer, eller hadde en tunge utstrakt for å spise noe.
Ellers ble posene til ei øy, hvor jeg så foreldre som lekte med barna sine, folk som var ute og spiste, med mer. På et tidspunkt ble alle småhyllene i skapet til en restaurant, og klærne som henger over ble til åsene over restauranten. Disse åsene varierte i farge utifra steinene og jorda, samt lyset som traff dem. Så ble åsene mindre, mens det heller var stablet amerikanske skolebusser oppå hverandre, i forskjellige farger.

Jeg dro meg utifra skapet, og så en bitteliten bit, nærmest som bobleplast, eller «boblenett», bare mindre. Tror den kommer fra innsiden av skittentøys «dunken». Det gikk opp for meg at dette kanskje kunne gi interessante syn, så jeg tok den på fingeren og så på den.
Først minnet den meg om Afrika. Så ble kantene lyst opp av sorte led mens resten sakte ble lyst opp av gule, oransje og brune led. Med gult ytterts og brunt lengst inn. Jeg kunne så se en robot, med forskjellige farger. Øynene kunne bevege seg (delvis) og den kunne nærmest ha ansiktsutrykk, selv om det var svært begrenset 8-bit utseende. Så ble det til andre roboter, mennesker, og til slutt ei øy full av små pikselfolk. Det gikk opp for meg at hvis man bare delte noe opp i små nok biter, så kunne hver ting være hva som helst. Det var ingen begrensinger på størrelsen, så lenge man kan dele det opp i små nok individuelle biter, som gir hver sin informasjon, osv. Som, så klart gir mening. For tenker en sånn på det, så tar man jo bort størrelse fra ligninga. Det gikk opp for meg da jeg satt der, at det var ikke en så aha opplevelse som det først føltes. Som er en gjenganger for andre «aha» følelser jeg også fikk. Det var mest selvforklarende ting jeg allerede trodde.
Sånne type «looper», som man kan bygge opp verden av, er ting jeg også får og tenker når jeg sliter med å sove og er i mellom to stadier. Nesten våken og nesten sover.
Det var også det som må ha vært hundrevis av andre små «tripper». Lukket jeg øynene var det vondt å åpne dem igjen. Sanse intrykkene ble alltid for mye helt til å begynne med.
På et tidspunkt fokuserte jeg kun på å styre tinnitusen. Jeg kunne fjerne noen av tonene og regulere det. Jeg har 3-4 toner, hvor jeg nå kunne bestemme hvilken som skulle være der. Ikke bare hvem som er dominant, men at det bare var en om gangen. Hvis jeg derimot prøvde å gjøre det helt stille, ble en tone, «bak» dem andre, høyere enn noen av de jeg kunne styre. En jeg ikke hørte ellers.
På et tidspunkt så føltes det som jeg delte meg selv om i forskjellige deler av meg selv, hvor jeg fikk flere personligheter til å prate sammen. Disse personlighetene hadde forskjellig informasjon, tanker og hukommelse. Selv om dem delte mye dem husket, hadde dem forskjellig syn og tanker rundt diverse hendelser.
Jeg hadde også, i flere omganger på flere tidspunkt, tanker om dette burde være lovlig om dette er noe folk faktisk burde oppleve eller ikke. Mer om det helt til slutt.
Det virket også som jeg kunne prøve å, om ikke bearbeide minner, i hvert fall ta bort noe av effekten fra minnene. At man kan gjøre det svakere med å «blande» inn andre minner og «bilder», sånn at det ikke lengre er like potent.
Dette var bare noe av det jeg opplevde. Det var så mye som skjedde som jeg rett og slett bare ikke husker. Ting jeg tenkte der og da at burde skrives ned eller bli formidla til noen.

22:11 : (Skrevet ned dagen etter)
Ting har roa ned en god del. Ting er ikke så ekstremt som det var, og ting står mye mer stille. Tida beveger seg i mer normalt tempo. Jeg skrev det over, og bestemte meg for å forsøke å kontrollere det mer med musikken.
Med musikk (som jeg nå våget å sette på igjen), kunne jeg styre det mer. Jeg så ikke så mye rart, men når jeg lukket øynene, så kunne jeg kjenner og styre hvor intenst det skulle være. Aldri så intenst som det var, men nå var det håndterbart.
La meg rundt midnatt. Vært aktive drømmer i natt, selv om jeg ikke husker dem. I tillegg har det vært sånn halvvåken tilstand, midt i mellom drøm og våken, som omtalt under hva synene minner om. Jeg hadde fortsatt den pulserende, ekstase effekten i løpet av deler av natta.


Beskrivelse av ekstasen:
Hver nerve i kroppen spiter og gir alt av inntrykk de kan. Det er som om kroppen husker de beste, «gode» signalene hver nerve har gitt, og prøver så og reprodusere det. Den prøver da å gi deg det, og ikke noe annet. Alt er i høygir, samtidig som det føles helt fantastisk og veldig avslappende.
Det kan på ingen måte sammenlignes med å sveve på en sky eller noe lignende, for dette er ikke som å bli pakket inn og ha det godt og varmt. Det er som en merkelig form for sex, bare at følelsen du har i kroppen absolutt ikke føles helt likt som det.
For å sammenligne, så minner det veldig om da deler av kroppen har sovna og man må starte å bevege den igjen (som garantert er en av grunnene til at jeg hele tiden måtte bevege på fingre og tær for å se at jeg faktisk kunne).
For dem som har opplevd «sleep paralysis» så er det også mange likheter. Jeg har hatt det ofte, og der har man ofte en følelse i kroppen da man prøver å bevege seg. Man kan ikke bevege seg, men man føler det «spiter» ut. Forskjellen der er at man ofte har en form for frykt hengende over det samtidig, som gir følelsen en helt annen karakter. Fortsatt godt, men skummelt godt.
Følelsen var også akkurat sånn som jeg tror det er å ta overdose. Det var som om blodårene pulserte varme og bare godfølelse. Alt for, alt for godt.

Hva syner minner om:
Igjen, hvis noen har opplevd «sleep paralysis», så er det man ser ganske likt. Følelsene man kan få er også ganske like, bare at her var det ikke noe frykt, men kun interessant. Det er heller hvordan hjernen lager assosiasjoner til diverse ting som er rett utenfor synsfeltet. Bare at det da også drar det inn i synsfeltet og mer «fullt ut». Man er mye mer bevist om det.
Jeg har også slike opplevelser, om ting som forandrer seg til noe annet, osv, da jeg er ekstremt sliten og jeg omtrent ikke har sovet på flere dager. Da søvnproblemene mine er på det verste, kan jeg se nesten akkurat det samme som jeg så nå. Ofte er jeg da midt i mellom søvn og våken tilstand og er noe jeg får og opplever da jeg ligger og ikke får sove. Det er da som om man drømmer, men er våken.
Da kan jeg også få ting i skapet til å se ut som andre ting osv, men ofte da vet jeg aldri om jeg har øynene oppe eller igjen.
En annen stor forskjell, er at det er så mye tydeligere og at effekten går videre til så mye annet. Jeg får ikke den effekten av musikk eller at det er så mye som skjer. Det gir også kanskje perspektiv på hvor lenge jeg egentlig er våken de gangene jeg ikke sovner ordentlig.
Ettersom tida var så langstrakt, så kan det hende den halvtimen jeg trodde jeg var våken er under et minutt, bare at jeg følte det som så mye lengre.

Tanker om rusen:
Det første som slo meg, spesielt med tanke på den ekstatiske følelsen man fikk i hele kroppen, er at jeg ikke lengre er sikker på om dette skal være lovlig. Ikke pågrunn av alle synene og tankeløpet. Det er ikke noe jeg ser på som problematisk. Men heller den ekstatiske følelsen. Det var helt skummelt godt. Det kan hende det er en effekt av 2C-B og ikke noe som for eksempel flein eller LSD gir, men det var noe jeg kan skjønne folk vil oppleve igjen. Selv vet jeg ikke om det er noe jeg burde oppleve igjen.
På den andre side, så er det ikke som om jeg, som har prøvd det, skal kunne nekte noen andre å oppleve det samme, og så ta sine egne beslutninger. Hvis man derimot kan få så stor effekt på kroppen (ikke hjernen) hver gang, så burde det vært strengt regulert. Som i at det ikke er fritt tilgjengelig til at man kan ta det for ofte.
Det burde også kanskje gis i trygge omstendigheter med profesjonelle. Eller i hvert fall noen som har prøvd før.
For der er vi med det andre jeg tenker. Dette er ikke noe noen burde gjøre alene, uten folk som har gjort det før. Spesielt da den følelsen er akkurat sånn jeg ser for meg en overdose er, så kan det være kjekt at noen følger med. Noen som vet at det går bra. På den andre side, så er jeg glad ingen blandet seg inn i det jeg så og tenkte. Opplevelsen ville vært en helt annen, hvis det var flere involverte.
Hvis LSD er mer enn det her, så skal jeg ikke ta det alene i hvert fall.
Og dem som snakker om effekten av psykedelia har i hvert fall ikke overdrevet effekten.