Jeg synes det er møkk vanskelig selv om jeg er hundre prosent innstilt. Hver jævla dag, nærmest hvert minutt går jeg og har lyst på rus.
Jeg flyttet fra alt og jeg har aldri vært så ensom som jeg er her nå. Trøster meg med at dette er bedre enn alternativet (rus og dårlige folk rundt meg. Døden) men fy faen det er så tungt. Gråter ofte og er lei meg. Flere ganger har jeg kledt på meg og vært halveis til å stikke ut og kjøpe meg noe, men jeg har stoppet og gått hjem. Etterfulgt av mer gråt og følelse av ren skjær håpløshet. Savner å prate med noen som har klart det og vet hvor hinsides jævlig prosessen er, hvilken styrke som kreves. Men her inne blir innleggene mine bare slettet hver gang jeg prøver å finne noen. Nok en dør slamra i trynet liksom.
Det er en kamp fra du står opp om morgenen til du omsider sovner på kvelden. Jævlig tungt..