Hei, er første tråd så vet ikke helt hvordan dette fungerer men ville fortelle min historie og høre andres erfaring o.l.

Rus har alltid vært en del av livet mitt, mor som var sterkt ruset på forskjellige piller og alt av opiater, samtlig en far som er alkoholiker (ingen kontakt med noen av dem lenger)
Så har vært turbulent oppvekst med mye omsorgssvikt å fikk bli med foreldrene mine på litt mere enn jeg burde i den alderen (slåsskamper, fyllekjøring og bruk av våpen)

Hadde derfor alltid problemer med barnevern og inn å ut av forskjellige beredskapshjem og institutter hvor jeg ble kjent med feil folk som introduserte meg for dop, ritalin og hasj for det meste i en alder av 11-12(ish)

Så var jeg så heldig å få flytte inn i ett fantastisk fosterhjem hvor jeg fikk mange opplevelser, lærte mye om familie og kjærlighet og trodde jeg endelig fant ‘hjem’
Har vært mye preget av sykdom i ung alder, uten å utdype for mye så er det kroniske sykdommer, mye smerter og en del operasjoner som følge av dette. (Helt rusfri utenom på resept)
Men fikk ikke en gang fullføre 9. klasse og hadde og har nesten ikke venner

Så kom tiden hvor jeg fylte 18 å måtte tenke på å flytte ut, fikk mulighet til å leie hybel fra fosterforeldre å trodde alt var bra i noen mnd, hadde fått sertifikat å bil og alt.

Jeg begynte da å selvmedisinere på hasj, kanskje litt for mye men ikke mer en 1-2 j’s dagen, å brukte mere tid med venner, noe som gjorde at fosterforeldre ble mistenksome og låste seg inn i hybelen å fant noen bags å ett askebeger med 3-4 sneipa.
Dette friket di ut over og jeg måtte flytte ut midt på natta eller dra på avrusning.
Dem tilkalte politi som stoppet meg for ‘ruskjøring’ fordi jeg hadde røyket dagen før.
Ble også en besittelse på en grei mengde hasj jeg venter på dom for + litt annet styr
Har mistet all kontakt fra etater som b.v. RoP, lege (noe grunnet angst) og sitter no med masse gjeld å uten fast bopel (mistet andre leilighet fra politiet på bursdagen min) og fosterforeldre kuttet all kontakt så har egentlig bare dama igjen.

Hadde heldigvis ei venninne som lot meg bo hos henne,
vi utviklet en sterk romanse, elsker henne mer enn noe annet, men siste halvannet året har falt veldig utpå :/

Begynte røyke mye, så begynte jeg på igjen på amfen
Har brukt det av og på en del (ikke hele tiden men fort 5-10g på ei uke) og det har bare eskalert videre etter det, tullet en del med sprøyter (ikke nål!) så en del benzo for nervene som bare har økt forbruket og alt annet jeg kan få hendene på egentlig :/

Har siden sommer hatt psykose å hele pakka å innser hva det gjør på forholdet å di rundt meg å har hatt lyst å slutte med alt men blir bare sugd mer og mer inn i det.
Har holdt meg unna opiater for jeg vet jeg elsker dem for mye, men har siste tiden vurdert forskjellig ulovelige pga. høye smerter å får bare paracet på resept

Men nok om det, jeg vil ha tilbake lappen, jeg vil ha det bra med dama, jeg vil leve ett liv verdt leve.. men finner alltid veien tilbake, å jeg vil egentlig bare slutte med alt av tull, å få en ordentlig jobb eller noe utdanning men amfetamin blir min eneste ‘venn’ å finner alltids en måte å suge
meg tilbake å vet ikke om jeg klarer dette lenger :/
Spesielt nåf jeg har ingen å snakke med det om helt ærligt

Sikkert mye mer å tilføye å rette på men er ganske tidlig på morran å tenkte sove litt å kjenner sovepillane kicka

Noen råd eller kloke ord før det blir forseint for meg og forsterforeldra hadde rett?