Hvor har det blitt av optimismen, selvstendigheten og selvinnsikten din, Tom?

Jeg leste de 5 første siden i denne tråden og ble sjokkert over din enorme selvinnsikt. For et pågangsmot! Studier, jobb, dame, idrett og trening... Alt på samme tid, mens du relapser og slutter, relapser og slutter og alltid holder motet og humøret oppe.

Jeg tenkte flere ganger i løpet av de første 5 sidene at du må være en helt utrolig person. Men så begynte det å bli sent og jeg ble trøtt så jeg hoppet til siste side. Og jeg ser at du fortsatt holder på med dette styret, men nå med med bortforklaringer og skyldutdeling til andre (behandlere, leger, LAR etc). Du har blitt uhyggelig i forhold til i de første par årene her inne. Du jobber systemisk mot å fri deg fra alt ansvar, og når noen er litt strenge så går du rett i offerrollen og sier "Tråkket feil nå igjen nå ja, var det hasjen"... NEI, det var ikke hasjen, men hele vesenet ditt. Du virker ikke lenger å ha noe indre motivasjon, du plasserer skylden bare på andre nå.

Hva skjedde med optimismen rundt studier, at du jobbet på et spennende forskningsprosjekt som nesten ingen andre får mulighet til, at du blir millionær innen 30 etc? Det var helt fantastisk lesing, og jeg tenkte da at du virker så smart at du som narkoman har flere muligheter i livet enn jeg har som rusfri og hardt arbeidende.

Tom, prøv på en helomvendig. Du har det i deg, og du er innerst inne en rå, sjarmerende, entusiastisk ildsjel. Jeg heier på deg, og jeg ønsker å fortsette med det <3