Oi oi her har det visst skjedd noe ja. Tråkket feil igjen nå ja, var det hasjen?

Det er litt det samme her som der - poenget er at jeg ikke skal måtte stå skolerett for fremmede som har en formening om hva jeg skal putte i kroppen min eller hvordan jeg skal leve.

Jeg «trenger» ikke hasj nei, det er riktig. Men jeg liker hasj, jeg får noe ut av å røyke litt på kvelden og jeg har røykt hele livet uten å faktisk ha et problem med det.

Om jeg velger å gjøre dette iblandt så er det mitt valg. Dessverre må jeg frasi meg sertifikatet i første omgang, noe jeg er OK med. Det er ikke en menneskerett å kjøre bil, det er et privilegium jeg for øyeblikket er villig til å frasi meg fordi hasj gir meg såpass mye.

Det som derimot er en «menneskerett», eller pasientrettighet om du vil, er å behandles med livsviktig medisin. Jeg trenger attentin for å ikle være sprøytenarkoman.

Det ser som nevnt ut til at alt ordner seg og at jeg nok en gang lot andre sine erfaringer med rusmedisin definere mine egne forventninger.

Kunne snakket mye om dette, og jeg kommer sikkert til å gjøre nettopp det. Men la meg presisere det at dette like mye handler om svakhet som medisinsk behov. Det er ikke sånn at jeg har tenkt nøye over det og landet på at dette var en sjanse jeg er villig til å ta. Det som skjer når jeg kjører «skal / skal ikke», er at jeg nekter meg selv å anerkjenne det å miste livsviktig medisin som et gyldig poeng. Nettopp fordi det er så mye fundamentalt galt med hele premisset for konsekvensen.

Men la oss droppe hasjen litt og fokusere på det som faktisk betyr noe - hvordan jeg har det i mitt eget hode og hvordan ting går sånn egentlig.

Saken er at ting går bedre og bedre med syvmilssteg. Det å få nye omgivelser og ikke sitte alene med 14-timers dager i en kjellerleilighet gjør så fantastisk godt for hele min tilstand.

Gleder meg som en unge til å gå i gang med uken som kommer! Endelig slutt på kodingsmaratonet

Krystallkongen - du har rett i at jeg trenger NAV, LAR og sentralstimulerende.

Jeg trenger det for å komme dithen at jeg slipper å trenge LAR og NAV, noe jeg har jobbet mot siden slutten av 2018.

Men ting tar tid. Lang tid. Desto før jeg har et stabilt liv, desto før kan jeg slutte å belaste samfunnet.

I denne prosessen har jeg fått førstehåndserfaring med et system som er veldig viktig for veldig mange svært ressurssvake og hjelpetrengende mennesker.

Hvis systemet opererer på en måte som fungerer mot sin hensikt så vurderer jeg det å snakke om det til å være viktig.

Om måten jeg skriver på her oppleves sutrete eller ansvarsfraskrivende så kan jeg bare beklage og understreke at det aldri var min intensjon. Min intensjon er å illustrere hvor håpløst vanskelig denne prosessen må være for den gjennomsnittlige tunge narkomane som prøver å bli clean. Hvor unødvendig og umyndiggjørende mye av det er, hvor stort forbedringspotensial som finnes i systemet.

For min del har jo systemet gitt meg alt jeg har håpet på og bedt om, til slutt, og jeg er på vei ut av det. Men det er stort sett ikke slik ting går, og jeg håper jo på å kunne bidra med å gjøre noe med det - med tiden.

Jeg snakker altså om endringer som aldri vil skje mens jeg enda opplever de. Dette er ikke bare en egotripp, enda det desssverre komme ut sånn :/

Krystallkongen - du har rett i at jeg trenger NAV, LAR og sentralstimulerende.

Jeg trenger det for å komme dithen at jeg slipper å trenge LAR og NAV, noe jeg har jobbet mot siden slutten av 2018.

Men ting tar tid. Lang tid. Desto før jeg har et stabilt liv, desto før kan jeg slutte å belaste samfunnet.

I denne prosessen har jeg fått førstehåndserfaring med et system som er veldig viktig for veldig mange svært ressurssvake og hjelpetrengende mennesker.

Hvis systemet opererer på en måte som fungerer mot sin hensikt så vurderer jeg det å snakke om det til å være viktig.

Om måten jeg skriver på her oppleves sutrete eller ansvarsfraskrivende så kan jeg bare beklage og understreke at det aldri var min intensjon. Min intensjon er å illustrere hvor håpløst vanskelig denne prosessen må være for den gjennomsnittlige tunge narkomane som prøver å bli clean. Hvor unødvendig og umyndiggjørende mye av det er, hvor stort forbedringspotensial som finnes i systemet.

For min del har jo systemet gitt meg alt jeg har håpet på og bedt om, til slutt, og jeg er på vei ut av det. Men det er stort sett ikke slik ting går, og jeg håper jo på å kunne bidra med å gjøre noe med det - med tiden.

Jeg snakker altså om endringer som aldri vil skje mens jeg enda opplever de. Dette er ikke bare en egotripp, enda det desssverre komme ut sånn :/