Takk for svar alle sammen.
Sitat av
subscribe
"Hva" er den enkle delen. Det er "hvordan" som er utfordrende. Til hva du kan si foreslår jeg f.eks "Ang de papirene, jeg er ikke komfortabel med å gjøre det på den måten. Går ikke med på det." Hvordan du sier det med kroppspråk og alt det der er jo det som kompliserer. Og det vil egentlig bare bli mer utfordrende dersom du fokuserer på utførelsen. Det som vil gjøre det ukomplisert er å ufarliggjøre situasjonen for deg selv ved å gå igjennom hva det faktisk dreier seg om. Tenk nada på hva han og situasjonen fra hans ståsted. Dette er ikke en konflikt, men basicly et valg-alternativ som tilhører kun deg. Høres ikke ut som at han helt hadde forventet at han skulle få gjennomslag for løsningen sin heller. Han forventer sikkert at du skal sette skapet på plass!
Du har helt rett i dette. Jeg klarer jo å sette ord på ting, men jeg blir så redd og stresset av tanken på det at jeg får fysiske utfordringer som skjelving og at det blir vanskelig å puste. Jeg skal prøve å pushe meg til å ta praten. Når jeg først bestemmer meg og gjennomfører, roer de fysiske symptomene seg litt ned. Personen er en forretningsmann som vet å forhandle, men han er ikke noen drittsekk.
Sitat av
Grimdoc
Har du snakket med legen din om PTSD?
Hvis ikke, så er det mitt tips. Derfra blir du sannsynligvis henvist til psykolog.
Hvis samtaler ikke reduserer tilstanden, så blir det kanskje aktuelt med annen behandling.
Kort sagt, fiks rotårsaken.
Ja, jeg har gått i ulike former for terapi. Det som er utfordringen er at jeg har traumer som er fortrengte og disse har vi hatt liten suksess med å få tilgang på. Jeg har prøvd både tradisjonelle og utradisjonelle metoder, men enden på visa ble mer i retning av å lære seg å leve med det. Trening, kosthold, turer, yoga og pusteteknikker. I tillegg unngår jeg mer eller mindre alle situasjoner som øker stressnivået.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tilgang på rotårsaken og det vet ikke noen av behandlerne jeg har vært hos heller.
Sitat av
*pi
Det er litt påfallende at mitt tips i alle arbeidsrelaterte dplrsmål her inne er "organiser deg", men ok:
Jeg ville snakket med tillitsvalgt. Eventuelt verneombud. Skal du ta opp en ubehagelig ting med sjefen så er det gull å ha en tredjeperson der. Det kan også bidra til å dempe din reaksjon, hvis du er mest redd for den.
På hvilken måte er dette ikke i orden for deg, er det ulovlig? Eller har du faglige innvendinger?
Forresten er det en fordel å være åpen med arbeidsgiveren om cptsd'en din, hvis mulig. Det gjør det meste enklere i hverdagen.
Etter at dette slo ut for fullt for noen år siden, ble jeg sykemeldt og sluttet i den jobben jeg har utdannelse innen.
Denne jobben jeg gjør nå er freelance som selvstendig næringsdrivende. Løsningen med papirene er ikke ulovlig, men det kompliserer regnskapet mitt bortenfor min kompetanse, noe som ikke er greit for meg. I denne freelancejobben har jeg kontrollen over når og hvor mye jeg jobber, og for min del handler denne jobben mest om å ikke falle helt ut, for jeg ønsker å bli så stabil at jeg kan fortsette i det yrket jeg er utdannet i.
Jeg tror jeg skal være åpen om ptsdn ja.
Ja Pi, det er min reaksjon jeg er mest redd for. Situasjoner som gir meg emosjonelle flashbacks er veldig skumle, fordi jeg kan oppføre meg irrasjonelt. Mye skam og isolering i forbindelse med slike hendelser.
Sist endret av TK1; 3. august 2020 kl. 11:30.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.